§ 22 c. Tolletatens promilletest av sjåfører

Tollkontroll handler vanligvis om varer, ikke om rus. Denne paragrafen gir likevel Tolletaten en avgrenset rolle i kontroll av påvirkede førere. Når tollere har stanset et kjøretøy i en ordinær varekontroll, kan de ta en foreløpig blåseprøve. De kan også teste raskt for andre rusmidler enn alkohol. Testen er bare en første sjekk. Den avgjør ikke om føreren har brutt loven.

Utgangspunktet står i vareførselsloven § 8-1. Der får tollmyndighetene adgang til å stanse transportmidler og personer for å kontrollere varer som går inn eller ut av tollområdet. Tiltakene skal stå i et rimelig forhold til hvor mye ulovlig inn- og utførsel man antar det er. Tolletatens rusprøve er dermed ikke et eget grunnlag for å stoppe biler. Den kommer først når bilen allerede er stanset i en slik varekontroll.

Viser testen tegn til at føreren har brutt § 22, må politiet varsles straks. Deretter tar politiet over. Tolletaten kan holde føreren igjen med makt i to situasjoner: når føreren prøver å komme unna testen, og fram til politiet har overtatt. Makt er bare tillatt når den er nødvendig og passer med hvor alvorlig saken er, hva kontrollen skal oppnå og de øvrige forholdene.

Hva som regnes som påvirket, avgjøres av § 22. Der slås det fast at mer enn 0,2 promille alkohol i blodet, eller mer enn 0,1 milligram per liter i utåndingsluften, alltid teller som påvirkning. For andre rusmidler gjelder grenser som departementet fastsetter i forskrift. Medisin brukt slik lege eller tannlege har foreskrevet, er unntatt fra grensene for slike andre midler. Tolletatens test gir bare grunnlag for mistanke.

Paragrafen har nære naboer. § 22a gir politiet tilsvarende adgang til foreløpig testing, blant annet når det er grunn til å tro at § 22 eller § 22b er brutt, etter trafikkuhell og i trafikkontroll. § 22b rammer yrkessjåfører, som ikke skal bruke rusmidler i tjenestetiden. Tolletatens adgang er smalere enn politiets, fordi den forutsetter at kjøretøyet er stanset i en tollkontroll.