§ 44. Hvem eier grunnvannet og hvordan det kan brukes

Paragrafen sier hvem som eier grunnvannet, og hvilke rammer eieren må holde seg innenfor. Første ledd gjelder eierskapet, andre ledd kravene til hvordan rådigheten utøves, og tredje ledd erstatning for skade.

Hovedregelen er at grunnvannet tilhører den som eier grunnen det ligger i eller under. Særlige rettsforhold kan gi et annet resultat. Ligger en forekomst under flere eiendommer, eier eiendommene den sammen som sameie, og hver eiendoms andel svarer til arealet på overflaten. Sameieloven av 1965 har en bestemmelse (§ 10 annet ledd) som ikke gjelder for disse sameiepartene.

Eieren kan ikke bruke grunnvannet fritt. Rådigheten må holde seg innenfor § 10 og § 15 annet og tredje ledd. § 10 gjelder uttak og bortledning av vann fra elver og bekker med årssikker vannføring. Minst den alminnelige lavvannføringen skal bli igjen. Ved konsesjon avgjøres vilkår om minstevannføring etter en konkret vurdering, og blant annet grunnvannsforekomster skal tillegges vekt. § 15 annet og tredje ledd gjelder knapphet på vann: grunneierne har lik rett etter behov, fast husholdning går foran husdyr, og myndigheten kan om nødvendig treffe vedtak om fordeling. Dessuten skal grunnvannsuttak holde seg innenfor det magasinet tåler.

For skade eller ulempe som bruk av grunnvann fører med seg, gjelder erstatningsreglene i kapittel 9 tilsvarende, så langt de passer.

§ 43a pålegger enhver å opptre aktsomt så grunnvann ikke påvirkes til skade, og gjelder dermed også grunneieren. § 45 krever konsesjon fra vassdragsmyndigheten for grunnvannstiltak som kan skade eller sjenere allmenne interesser i nevneverdig grad, og lar §§ 23 til 29 gjelde tilsvarende. Eierskapet i § 44 gir altså ingen rett til å sette i gang slike tiltak uten konsesjon. § 46 krever at den som borer etter vann, opptrer aktsomt. Også § 60a (overtredelsesgebyr) og § 66 (forholdet til eldre tiltak) viser til § 44.

Eksempel: en grunneier vil ta ut grunnvann. Vannet hører til eieren, men uttaket må ikke bli større enn magasinet tåler, og det må heller ikke bryte med kravene i § 10. Skades noen av uttaket, kan erstatningsreglene i kapittel 9 komme til anvendelse så langt de passer. Ligger forekomsten også under naboens grunn, eier de to eiendommene vannet sammen.