Naboens brønnboring tømte brønnen min – kan jeg kreve noe?
Ja, du kan ha et krav, men det avhenger av at naboens boring har skadet vannforsyningen din på en måte som går ut over det du må tåle. Boringen skal gjøres aktsomt, og naboen kan bli erstatningsansvarlig etter vannressursloven. For lovlige tiltak gir loven erstatning bare når skaden eller ulempen er urimelig eller unødvendig etter naboloven § 2. Du må kunne vise at brønnen din tørket ut på grunn av boringen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om grunnvann og naboer
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGrunnvannet tilhører eieren av grunnen det befinner seg i eller under. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, er den et sameie der hver eiendom har en andel som svarer til arealet på overflaten. Rådigheten må utøves slik at uttaket ikke overstiger det grunnvannsmagasinet tåler (vannressursloven § 44).
En grunneier kan ta ut grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen uten konsesjon (vannressursloven § 45). Naboen har altså rett til å bore brønn, men boringen må gjøres på en måte som ikke skader andre unødig.
Enhver skal opptre aktsomt for å unngå at grunnvann påvirkes til skade eller ulempe for private interesser (§ 43 a). Den som utfører boring etter vann, skal også opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper (§ 46). Etter fullført boring skal det sendes melding til vassdragsmyndigheten innen tre måneder, og den meldingen kan gi opplysninger om dybde og kapasitet.
Når kan du få erstatning
Loven har to nivåer. Er naboens tiltak lovlig, kan du bare få erstatning i den utstrekning skaden eller ulempen er urimelig eller unødvendig etter naboloven § 2 (vannressursloven § 49). Det er tålegrensen som avgjør. Vanlige og rimelige ulemper må du tåle, men en brønn som går tom, er en alvorlig skade.
Har naboen brutt aktsomhetsplikten i § 43 a eller § 46, kan han bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Skyldes skaden feil eller mangler ved utførelsen av tiltaket, er han ansvarlig uten hensyn til skyld (vannressursloven § 47). Det samme gjelder hvis han har brutt en konsesjonsplikt.
Hvis tiltaket er i strid med loven og volder skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før skaden, dersom den ikke lenger kan iakttas (§ 48). Det hjelper deg som skadelidt.
Naboloven gir i tillegg erstatning for økonomisk tap av skade eller ulempe i strid med §§ 2 til 5, uavhengig av skyld (naboloven § 9). Burde du etter god naboskikk sagt fra tidligere, kan kravet falle bort eller settes ned.
brønnen som ble tørr
Elin har en boret brønn på 62 meter som har gitt jevnt med vann i tretten år. I juni borer naboen Sverre en ny og dypere brønn på 140 meter, fordi han skal bygge ut huset. Tre uker senere stopper vannet hos Elin.
Elin kontakter en brønnborer som måler at vannstanden i hennes brønn har sunket kraftig, og at den nye brønnen ligger 45 meter unna. Hun sender Sverre et brev og krever at han dekker en dypere brønn, som koster 78 000 kroner, og en midlertidig vanntank på 3 500 kroner. Til sammen er kravet 81 500 kroner.
Sverre bestrider årsaken. Elin ber Sverre om opplysninger om boringen, blant annet dybde og ytelse. En uavhengig hydrogeolog vurderer at boringen er den mest sannsynlige årsaken. Elin får saken løst ved forlik og får dekket den dypere brønnen, mens tanken må hun bære selv.
Slik dokumenterer du kravet
Det vanskeligste i en slik sak er å vise at nabotiltaket er årsaken. Dokumenter derfor så tidlig du kan.
Ta vare på opplysninger om brønnen din før boringen: dybde, ytelse, boreresultat og eventuelle vannprøver. Noter datoene for når vannet endret seg. Be en brønnborer eller hydrogeolog om en skriftlig vurdering. Be naboen opplyse om hvor dypt og hvor langt unna han har boret, og be om melding om boringen.
Send kravet skriftlig og så fort du kan. Utgifter til ny brønn eller midlertidig vannforsyning kan inngå i kravet. Erstatning settes som hovedregel til en engangssum (naboloven § 16).
Hva du kan kreve utover erstatning
Den som skal sette i gang en boring som kan bli til skade eller ulempe for naboen, skal varsle i rimelig tid på forhånd (naboloven § 6). Fikk du ikke noe varsel, er det en feil i seg selv. Hadde du fått varsel, kunne du innen fire uker ha krevd granneskjønn om hvordan tiltaket burde gjennomføres, og tiltaket kunne da ikke settes i gang uten samtykke fra skjønnet før det var avgjort (naboloven § 7).
Er boringen allerede gjort og det er fare for at flere naboer rammes, kan du kreve at forholdet rettes. Men rettingsplikten har en grense, for den kan falle bort der det ville koste uforholdsmessig mye og du får vederlag i stedet. I praksis ender slike saker oftest med et pengeoppgjør, siden en ferdig brønn sjelden kan gjøres om.
Kort oppsummert
- Grunnvann tilhører grunneieren, og naboen kan bore til husholdning, men må være aktsom slik at andres vannforsyning ikke skades unødig.
- For lovlige tiltak gir vannressursloven erstatning bare når skaden eller ulempen er urimelig eller unødvendig etter naboloven § 2.
- Brudd på aktsomhetsplikten eller feil ved utførelsen kan gi erstatningsansvar, i noen tilfeller uten skyld.
- Dokumenter tilstanden før og etter boringen, og si fra til naboen skriftlig med en gang.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.