§ 106a. Pågripelse og fremstilling for retten
- Politimesteren beslutter pågripelse skriftlig, men politiet kan pågripe selv når det haster.
- Den pågrepne har rett til å få vite grunnen og som hovedregel til å forklare seg.
- Vil politiet beholde utlendingen, må vedkommende stilles for tingretten senest den tredje dagen.
- Paragrafen er første trinn før rettens avgjørelse om internering.
§ 106a. Pågripelse og fremstilling
- en utlending som er utvist, og ikke er gitt utreisefrist i medhold av § 90 a, pågripes ved løslatelse fra soning av dom,
- pågripelse skjer på grunn av fare for unndragelse og utlendingen allerede har oversittet en fastsatt utreisefrist, eller
- pågripelse skjer etter at utlendingen har forklart seg for politiet i en alminnelig utlendingskontroll eller i en inn- eller utreisekontroll.
Paragrafen setter rammene for selve pågripelsen (at politiet tar en utlending i forvaring). Vanligvis er det politimesteren eller en med fullmakt som beslutter det, skriftlig og med navn på den pågrepne og en kort grunn. Haster det, kan en polititjenesteperson pågripe på stedet, og beslutningen kan gis muntlig, men skal skrives ned så snart det går. Er noen pågrepet uten slik beslutning, må spørsmålet om å holde vedkommende igjen snarest legges frem for politimesteren, og ved videre pågripelse skal det skrives en beslutning.
Politiet skal gå så varsomt frem som forholdene tillater. Ting som kan brukes til vold eller flukt, tas fra utlendingen, og vedkommende kan undersøkes for slike ting. Den pågrepne har krav på å få vite grunnen på et språk vedkommende forstår, og kan be om kopi av en skriftlig beslutning. Vedkommende skal også snarest få forklare seg for politiet. Det gjelder ikke i alle tilfeller. Eksempler er at en utvist utlending pågripes ved løslatelse fra soning, eller at vedkommende allerede har oversittet en utreisefrist. Politiet skal varsle husstanden eller en person utlendingen peker ut. Det kan unnlates hvis utlendingen ikke ønsker det, hvis personene er i utlandet eller hvis særlige grunner tilsier det. Unnlates varslingen mot utlendingens vilje uten at personene er i utlandet, skal retten ta stilling til det første gang utlendingen møter. Straffeprosessloven har regler om hvordan en forklaring til politiet skrives ned, leses opp og godkjennes, og de gjelder tilsvarende.
Vil politiet holde utlendingen igjen, må vedkommende stilles for tingretten senest den tredje dagen etter pågripelsen, med begjæring om internering. Var utlendingen først pågrepet etter straffeprosessloven, regnes også den tiden med. Unntaket er når grunnlaget etter utlendingsloven først oppsto senere på grunn av en ilagt straff. Regelen i domstolloven om at en frist som utløper på helg forlenges til neste virkedag, gjelder ikke her. Skjer ikke fremstillingen innen andre dag, må grunnen føres i rettsboken.
§ 106 sier når en utlending kan pågripes og interneres. § 106a kommer etter det: den regulerer hvordan pågripelsen gjennomføres og hva som må skje raskt etterpå. Rettens avgjørelse om internering er regulert i § 106b, og tingretten avgjør den ved kjennelse. § 106c har egne, strengere krav når den som pågripes er mindreårig, og § 106d forklarer hvordan fare for unndragelse skal vurderes. § 107 sier at den som interneres som hovedregel skal anbringes i utlendingsinternat. § 105 om meldeplikt og bestemt oppholdssted er et mildere alternativ. § 90a om utreisefrist har betydning fordi oversittet frist tas med i vurderingen av unndragelse. § 21a (tilbakeholdelse og innbringelse) og § 103 (undersøkelse) viser hit.
- § 230Forklaring til politiet: hvem må forklare seg?
- § 90aUtreisefrist: hvor lang tid har du på å reise ut
- § 149Frister som ender i helg eller på helligdag
- § 106Vilkår for pågripelse og internering av utlendinger
- § 106bInternering av utlendinger: tingrettens kjennelse og tidsfrister