§ 103. Undersøkelse av utlendingens person og bolig

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Politiet kan undersøke utlendingens person, bolig og oppbevaringssteder når det er konkrete holdepunkter.
Boligen har et særlig vern, og hovedregelen er samtykke eller rettens beslutning.
Reglene om ransaking i straffeprosessloven gjelder tilsvarende.
Paragrafen henger sammen med identitetsplikten, unndragelsesfare og beslag.

Lovteksten ordrett

§ 103. Undersøkelse av utlendingens person, bolig eller lignende

Det kan foretas undersøkelse av utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted dersom det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen

ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse,
har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har plikt til å dekke, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke frivillig vil dekke utgiftene, eller
har reisedokument, billetter eller annet materiale som kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen, jf. § 106 d. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak.

Det er ikke adgang til undersøkelse av utlendingens bolig etter første ledd bokstav b og c, med mindre utlendingen har ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen i § 108 eller det gjelder undersøkelse etter bokstav c, og utlendingen har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter.

Uten utlendingens skriftlige samtykke kan undersøkelser som nevnt i første ledd bare foretas etter beslutning fra retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Uten beslutning som nevnt i første og annet punktum, kan polititjenesteperson foreta undersøkelser av hus eller rom som etter sin art er tilgjengelig for alle, eller er stedet for en virksomhet som krever tillatelse av politiet. Polititjenesteperson som etter beslutning fra politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt skal pågripe en utlending, kan i dette øyemed foreta undersøkelse av utlendingens bolig eller rom, og foreta undersøkelse på sted hvor det er særlig grunn til å anta at utlendingen oppholder seg. Det samme gjelder polititjenesteperson som har kompetanse til å beslutte pågripelse etter § 106 a første ledd annet punktum, fordi det er fare ved opphold.

Beslutning om undersøkelse skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med undersøkelsen og hva undersøkelsen omfatter. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Før undersøkelsen foretas, skal beslutningen så vidt mulig leses opp eller forevises utlendingen. Foreligger det ingen skriftlig beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses hva saken gjelder og formålet med undersøkelsen.

Ved gjennomføring av undersøkelser etter denne paragraf gjelder reglene i straffeprosessloven §§ 199 (vitne til ransaking), 199 a (pålegg om å gi politiet tilgang til datasystem ved ransaking), 200 annet ledd (tilkalling av medlem av husstand eller nabo ved ransaking, og om å åpne adgang med makt mv.) og 201 (skånsom ransaking) tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 103

Hva betyr dette?

Paragrafen lar politiet undersøke en utlendings person, bolig, rom eller andre oppbevaringssteder. Det krever konkrete holdepunkter, altså faktiske tegn og ikke bare en mistanke. Ett grunnlag er at utlendingen ikke samarbeider om identiteten etter § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler opplysninger som er viktige i en sak om oppholdstillatelse. Undersøkelse er også mulig når det er konkrete holdepunkter for at utlendingen har penger som kan dekke utreisen, men ikke vil bruke dem frivillig, eller har reisedokumenter eller billetter som kan sikre at et vedtak gjennomføres, og vil unndra seg det. Det samme gjelder mens en sak som kan føre til slikt vedtak, er til behandling.

Boligen har et særlig vern. Etter annet ledd kan boligen bare undersøkes for penger og lignende, eller for reisedokumenter, hvis utlendingen har ulovlig opphold som rammes av straffebestemmelsen i § 108. Boligen kan også undersøkes for reisedokumenter hvis utlendingen ikke har lagt dem frem etter pålegg etter § 21 eller § 83. Hovedregelen er at utlendingen samtykker skriftlig, eller at retten har besluttet undersøkelsen. Er det fare ved opphold, kan politimesteren eller en med fullmakt bestemme. Politiet kan uten slik beslutning undersøke steder som er åpne for alle eller drives med politiets tillatelse, og kan undersøke bolig og rom når en pågripelse er besluttet. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig, forklare saken, formålet og omfanget, og leses opp eller vises for utlendingen først. Reglene om ransaking i straffeprosessloven gjelder tilsvarende, blant annet at et vitne så vidt mulig skal være til stede, og at det skrives en rapport som vitnet undertegner.

Bestemmelsen står midt i kapittelets tvangsmidler. Paragraf 21 og § 83 er grunnlaget for at manglende samarbeid om identitet kan utløse undersøkelse. Paragraf 106d beskriver fare for unndragelse som en konkret totalvurdering, der man for eksempel kan legge vekt på om utlendingen har oversittet en utreisefrist eller er utvist. Paragraf 106a regulerer pågripelse, og kompetansen der avgjør hvem som kan undersøke bolig i forbindelse med en pågripelse. Rett etter kommer § 104 om beslag, som blant annet omfatter elektroniske lagringsenheter og lagrede data. Titlene viser at § 103b gjelder visitasjon og undersøkelse ved registrering av beskyttelsessøknad, og at § 103c gjelder politiets bruk av opplysninger fra undersøkelse av elektroniske enheter, mens § 103a er opphevet. Brudd på blant annet § 21 første ledd og § 83 kan etter § 108 straffes med bot eller fengsel.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →