§ 21a. Tilbakeholdelse og innbringelse av utlendinger (maks 4 timer)

Paragrafen gir politiet adgang til å holde en utlending igjen, eller ta vedkommende med til politistasjonen, i tre situasjoner. Den første er at utlendingen nekter å oppgi hvem han er og om oppholdet er lovlig, under en utlendingskontroll etter § 21. Den andre er at opplysningene som gis, virker tvilsomme. Den tredje er at utlendingen stanses ved inn- eller utreise, og det finnes, eller undersøkes om det finnes, grunn til bortvisning eller utvisning.

Andre ledd setter en tidsgrense. Ingen skal holdes tilbake lenger enn nødvendig, og aldri utover fire timer. Tiden telles med når fristene i § 106 a til § 106 c og i politiloven § 8 beregnes.

Tilbakeholdelse etter § 21a er ikke det samme som pågripelse. Pågripelse er regulert i § 106 a: den besluttes av politimesteren eller den han gir fullmakt. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende fremstilles for tingretten senest tredje dag etter pågripelsen. For mindreårige gjelder strengere regler i § 106 c: som hovedregel ikke lenger enn til dagen etter pågripelsen, og pågripelse bare hvis det er særlig påkrevd.

Politiloven § 8 har en tilsvarende regel om innbringelse som gjelder alle, ikke bare utlendinger. Politiet kan ta med seg den som ikke oppgir navn og bopel når politiet forlanger det, eller som gir tvilsomme opplysninger, og heller ikke etter politiloven kan noen holdes tilbake utover fire timer. § 21a er utlendingslovens egen variant og knytter seg til kontrollen i § 21. Grunnene til bortvisning står i § 17, og § 18 sier hvem som treffer vedtak. § 22 handler om at Tolletaten og andre myndigheter kan få adgang til utlendingskontroll.

Eksempel: politiet kontrollerer en utlending etter § 21, og vedkommende nekter å svare på spørsmål om hvem hun er. Politiet kan ta henne med til politistasjonen for å få klarhet, men ikke holde henne der ut over fire timer.