§ 106b. Internering av utlendinger: tingrettens kjennelse og tidsfrister

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Tingretten avgjør ved kjennelse om en pågrepet utlending skal interneres.
Retten setter en frist på høyst fire uker, som kan forlenges fire uker om gangen.
Samlet tid er som hovedregel høyst 12 uker, med tak på 18 måneder i tillegg.
Løslatelse skal skje når grunnen er falt bort eller fristen er ute.

Lovteksten ordrett

§ 106b. Internering

Den tingrett som den pågrepne fremstilles for, avgjør ved kjennelse om utlendingen skal interneres. Politiet har plikt til å delta i rettsmøtet. Avgjørelsen treffes så vidt mulig innen rettsmøtets slutning. Straffeprosessloven § 184 a gjelder tilsvarende. Kjennelsen skal angi lovhjemmelen og gjøre rede for grunnen til interneringen. Det skal også gå frem av kjennelsen at internering ikke er et uforholdsmessig inngrep.

Beslutter retten internering av den fremstilte, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for interneringen. Fristen skal være så kort som mulig og må ikke overstige fire uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil fire uker av gangen. Dersom særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning, kan retten sette en lengre frist ved internering etter § 106 første ledd bokstav a.

Samlet interneringstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner. Internering for å forberede eller gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter. Internering kan ikke overstige 18 måneder med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav h kan ikke overstige 7 dager. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav i kan ikke overstige 72 timer. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav j kan ikke overstige 24 timer.

Når en utlending er internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder særskilte frister for internering og gjennomføring av prosedyrene i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering artikkel 45, jf. § 32 fjerde ledd.

Ved begjæring om forlenget internering gjelder straffeprosessloven § 185 tredje til femte ledd tilsvarende for politiets og rettens behandling av saken.

Interneringskjennelse eller løslatelse kan til enhver tid omgjøres. Løslatelse skal skje så snart retten eller politiet finner at interneringsgrunnen er falt bort, eller når fristen for internering er utløpt.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 106b

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan tingretten avgjør om en pågrepet utlending skal interneres (holdes tilbake på et særskilt sted mot sin vilje), og hvor lenge det kan vare. Den er neste trinn etter § 106a, som regulerer pågripelsen og fremstillingen, og bygger på vilkårene i § 106.

Det er tingretten personen er stilt for som avgjør, ved en kjennelse (skriftlig rettsavgjørelse). Politiet må delta i rettsmøtet, og avgjørelsen skal så langt mulig komme før møtet er over. Kjennelsen må vise hvilken lovhjemmel som brukes og hvorfor personen skal interneres. Den må også slå fast at tiltaket ikke går for langt i forhold til formålet. Straffeprosessloven § 184 a gjelder tilsvarende. Den innebærer at retten før avgjørelsen skal veilede om hva saken betyr, og at personen skal få skriftlig og muntlig orientering om kjennelsen.

Beslutter retten internering, må den samtidig sette en frist. Den skal settes så kort som mulig, og aldri over fire uker. Fristen kan forlenges med inntil fire uker om gangen. Etter § 106 første ledd bokstav a kan retten sette en lengre frist hvis en ny prøving etter fire uker ville vært uten betydning. Den samlede tiden har egne tak. Hovedregelen er 12 uker, men særlige grunner kan gi unntak. Ved internering for å få gjennomført en utsendelse går det bare ut over 12 uker hvis personen ikke samarbeider, eller det tar tid å få dokumenter fra et annet land. Ytterste grense er 18 måneder, med mindre personen er utvist på grunn av en straff eller særreaksjon. Kortere tak gjelder etter bokstav h, i og j i § 106 første ledd: 7 dager, 72 timer og 24 timer.

Er personen internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder egne frister etter artikkel 45 i EU-forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd. Begjæres interneringen forlenget, bruker retten og politiet reglene i straffeprosessloven § 185 tredje til femte ledd. Blant annet må begjæringen komme så tidlig at personen får varsel senest dagen før møtet, og personen har rett til å være til stede. Retten kan under visse vilkår la møtet gå som fjernmøte.

Både kjennelsen og en løslatelse kan når som helst omgjøres. Personen skal slippe ut så snart retten eller politiet ser at grunnen til interneringen er borte, eller fristen har gått ut. Hvor personen skal oppholde seg, er regulert i § 107. Mindreårige har egne begrensninger i § 106c.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →