Kan politiet undersøke mobilen min for å finne ut hvem jeg er?
Ja, i visse tilfeller. Utlendingsloven § 104 lar politiet ta beslag i elektroniske lagringsenheter og lagrede data når det er tvil om identiteten din, eller konkrete holdepunkter for at du skjuler den. Undersøkelse etter § 103 krever som utgangspunkt rettens beslutning eller ditt skriftlige samtykke. Du kan kreve at retten prøver beslaget. Nye regler om visitasjon og beslag overfor asylsøkere er vedtatt, men ikke satt i kraft.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om mobiltelefon og elektroniske enheter
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven nevner mobilen ved navn gjennom ordene «elektroniske lagringsenheter og lagrede data». Utlendingsloven § 104 sier at når det er tvil om utlendingens identitet, eller det er konkrete holdepunkter for at han eller hun skjuler eller tilbakeholder opplysninger om identiteten, kan det tas beslag av reisedokumenter, billetter, elektroniske lagringsenheter og lagrede data, eller annet materiale som kan bidra til å avklare identiteten. Det samme gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted, når det har betydning for retten til å være i Norge.
Loven har to ulike verktøy. Beslag etter § 104 betyr at politiet tar enheten og dataene og beholder dem. Undersøkelse etter § 103 gjelder person, bolig, rom og andre oppbevaringssteder. Vilkårene er strenge i begge tilfeller: det må være tvil eller konkrete holdepunkter, ikke bare nysgjerrighet.
Mobilen din er også privat. Den kan inneholde meldinger, bilder og kontakter som ikke har noe med identiteten din å gjøre. Det er derfor politiet ikke kan ta telefonen din bare fordi du er utlending.
Når politiet kan undersøke mobilen
Undersøkelse er regulert i utlendingsloven § 103. Den gjelder utlendingens person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted og kan gjøres når det er konkrete holdepunkter for at utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge identiteten sin etter § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse.
Paragrafen viser til straffeprosessloven § 199 a, som handler om pålegg om å gi politiet tilgang til datasystem ved ransaking. Henvisningen viser at datasystemer kan komme inn under undersøkelsen, og at politiet kan pålegge deg å gi tilgang, for eksempel til en låst enhet. Lovteksten sier ikke detaljert hvor langt politiet kan gå i å lese innholdet på en telefon. Beslutningen skal si hva undersøkelsen omfatter og hva formålet er, så den er det beste holdepunktet du har.
Uten ditt skriftlige samtykke krever en slik undersøkelse som utgangspunkt en beslutning fra retten. Er det fare ved opphold, kan politimesteren eller en med fullmakt avgjøre. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og si hva saken gjelder, formålet og omfanget, og den skal leses opp eller vises deg før undersøkelsen.
Plikten til å legge frem elektroniske opplysninger
Selv uten tvangsmidler kan utlendingsmyndighetene kreve at du legger frem det som viser identiteten din. Utlendingsforskriften § 17-7 sier at du kan pålegges å legge frem «brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger» der opplysninger om identiteten din fremgår helt eller delvis. Det kan for eksempel være bilder av dokumenter, meldinger der du oppgir fødselsdato, eller kvitteringer på billetter.
Du er ikke tvunget til å vise alt. Pålegget må ha med identiteten å gjøre. Og den som søker eller har fått beskyttelse, kan ikke pålegges å avklare identiteten på måter som kommer i konflikt med behovet for beskyttelse. Du kan for eksempel ikke pålegges å kontakte hjemlandets myndigheter hvis det kan skade behovet for beskyttelse.
Nekter du uten god grunn, kan det gi følger. Plikten til å medvirke etter § 83 er straffbar å bryte, og manglende samarbeid kan gi grunnlag for flere av politiets tvangsmidler.
Slik kan du få beslaget prøvd
Rammes du av beslag, kan du kreve at retten tar stilling til om det skal opprettholdes. Politiet skal gjøre deg kjent med denne retten. Beslaget faller bort når vilkårene ikke lenger er til stede, eller når utlendingen forlater riket og vedtaket innebærer en plikt til å reise. Viser det seg tidligere at behovet er borte, skal politiet eller retten heve det. Straffeprosessloven om tilbakelevering av beslaglagte ting gjelder så langt den passer.
En polititjenesteperson kan ta telefonen selv når du kommer inn i riket, under en undersøkelse eller når det er fare ved opphold. Beslaget skal da straks meldes til politimesteren eller den han eller hun har gitt fullmakt, og hvis det opprettholdes, skal det skrives en beslutning.
Be om å få vite hvem som har besluttet beslaget, hva det gjelder og hva formålet er. Skriv ned navn og tidspunkt. Be om kvittering på det som tas.
Nye regler som ennå ikke er i kraft
Stortinget har vedtatt nye regler for asylsøkere. De heter § 103 b (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse), § 103 c (sekundærbruk i politiet av opplysninger fra undersøkelse av elektroniske enheter) og § 104 a (beslag overfor asylsøkere). Lovteksten viser at de trer i kraft «fra den tid Kongen bestemmer», og de er altså ikke i kraft. Gjeldende regler er § 103 og § 104 slik de er beskrevet over.
Yusuf og telefonen
Yusuf er 29 år og har søkt om beskyttelse. Han oppgir at han er fra Syria, men har ikke noe pass. Politiet har tvil om hva som er riktig reiserute, siden stemplene på det eneste dokumentet han har, ikke stemmer med forklaringen.
Politimesteren treffer en skriftlig beslutning om å ta beslag i telefonen og begrunner det med tvil om identitet og tidligere oppholdssted. Yusuf får beslutningen lest opp. Han kan kreve at retten prøver beslaget.
Retten holder et kort møte og opprettholder beslaget fordi politiet viser til konkrete holdepunkter. Etter at opplysningene er sjekket og identiteten er klarlagt, skal politiet heve beslaget. Yusuf får telefonen tilbake.
Kort oppsummert
- Politiet kan ta beslag i mobiltelefon og andre elektroniske lagringsenheter hvis det er tvil om identiteten din eller konkrete holdepunkter for at du skjuler den.
- Undersøkelse etter § 103 krever som utgangspunkt rettens beslutning eller ditt skriftlige samtykke, med unntak for fare ved opphold.
- Du kan pålegges å legge frem elektronisk lagrede opplysninger som viser hvem du er, men ikke noe som strider mot et behov for beskyttelse.
- Du kan kreve at retten prøver beslaget, og beslaget skal heves når vilkårene ikke lenger er til stede.
- Nye regler om visitasjon og beslag overfor asylsøkere er vedtatt, men ikke satt i kraft.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.