Midlertidig forføyning mot naboen: når og hvordan
Du kan be tingretten om midlertidig forføyning mot naboen når du sannsynliggjør både kravet ditt og at det haster. Retten kan da pålegge naboen å unnlate, foreta eller tåle en handling til hovedsaken er avgjort, for eksempel å stanse pågående graving. Forføyningen er midlertidig, og retten kan kreve at du stiller sikkerhet for mulig erstatning til naboen. Setter retten en frist for å reise søksmål om kravet, faller forføyningen bort hvis du overskrider den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
En midlertidig forføyning mot naboen er en hurtigløsning for saker der du ikke kan vente på en vanlig dom. Den løser ikke tvisten for godt, men holder situasjonen i ro mens tvisten avgjøres. Til gjengjeld må du kunne vise at det er grunn til å handle nå.
Når retten kan beslutte midlertidig forføyning mot naboen
Vilkårene står i tvisteloven § 34-1. Retten kan beslutte midlertidig forføyning i to tilfeller:
- når naboens adferd gjør en midlertidig sikring av kravet nødvendig fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort
- når det er nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som naboens adferd gir grunn til å frykte
I nabosaker er det som regel det andre alternativet som brukes: en pågående aktivitet skaper skade eller ulempe, og du vil ha den stanset eller endret i påvente av dom.
Retten kan ikke beslutte forføyning hvis skaden eller ulempen naboen blir påført står i åpenbart misforhold til din interesse i at den blir besluttet.
Hva du må sannsynliggjøre
Både kravet og sikringsgrunnen må være sannsynliggjort (§ 34-2). Du trenger ikke føre full bevisføring som i hovedsaken, men du må legge frem bilder, uttalelser, kostnadsoverslag eller andre dokumenter som gjør det trolig at du har rett og at det haster. Er det fare ved opphold, kan retten beslutte forføyning selv om kravet ikke er sannsynliggjort.
Retten kan sette som vilkår at du stiller sikkerhet for mulig erstatning til naboen. Det er dermed du som tar risikoen hvis det senere viser seg at kravet ikke holdt. Gjelder hovedkravet at miljøhensyn er overtrådt, kan du ikke pålegges sikkerhet hvis forføyningen er besluttet etter muntlig forhandling og kravet er sannsynliggjort.
Hva retten kan pålegge naboen
Forføyningen kan gå ut på at naboen skal unnlate, foreta eller tåle en handling (§ 34-3). Det kan for eksempel være å stanse et tiltak, la deg få tilgang for å sikre noe, eller sette i gang et sikringstiltak. Retten fastsetter hvilke forholdsregler den finner påkrevet, når forføyningen trer i kraft og hvor lenge den varer. Den kan også sette deg en frist for å reise søksmål om selve kravet.
Er forføyningen besluttet uten muntlig forhandling, skal partene opplyses om at de kan kreve muntlig forhandling i etterkant.
Slik fremsetter du begjæringen
Begjæringen settes fram for tingretten i den kretsen der naboen har alminnelig verneting. For en forføyning som gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan den også settes fram der gjenstanden er (§ 32-4). Er søksmål om kravet allerede reist for en annen domstol enn forliksrådet, skal begjæringen til denne domstolen.
Du kan fremsette begjæringen i et prosesskriv eller muntlig. Den skal oppgi kravet og sikringsgrunnen og inneholde en redegjørelse for de forholdene du bygger på. Dokumenter du har, bør følge med (§ 32-5).
Gjennomføring og varighet
Forføyningen gjennomføres etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 og skal gjennomføres straks du begjærer det (§ 34-4). Naboen kan be om å få den opphevet eller innskrenket hvis det kommer nye bevis eller forholdene endres slik at kravet eller sikringsgrunnen ikke lenger er til stede (§ 34-5).
Forføyningen faller bort uten opphevelse blant annet når tiden den var satt for, er ute, når fristen for å reise søksmål eller stille sikkerhet oversittes, når kravet er avgjort ved rettskraftig dom, eller når naboen oppfyller kravet (§ 34-6). Du kan be om forlengelse av fristene, men begjæringen må komme før fristen utløper.
Ligger et tiltak ennå i fremtiden og du har fått varsel, kan et naboskjønn være et alternativ. Tiltaket kan da ikke settes i gang uten samtykke fra skjønnet før skjønnet er avgjort (naboloven § 7).
graving uten sikring
Mikael Sandvik graver ut til kjeller bare halvannen meter fra grensen til naboen Inger-Lise Dahl, uten å sikre skråningen. Etter to dager med regn glir jord mot hagen hennes, og en sprekk åpner seg i terrassen. Mikael sier at han skal fortsette neste morgen.
Inger-Lise sender en begjæring til tingretten samme dag, med bilder, en uttalelse fra en byggefaglig kyndig og et skriftlig krav om sikring hun hadde sendt dagen før. Hun ber om at Mikael pålegges å stanse gravingen til skråningen er sikret etter naboloven § 5. Retten kan beslutte forføyningen, kreve at hun stiller sikkerhet på for eksempel 50 000 kroner for mulig erstatning til Mikael, og sette henne en frist for å reise søksmål om kravet om sikring og erstatning. Reiser hun ikke søksmål innen fristen, faller forføyningen bort.
Les også om hva som skjer når huset synker fordi naboen graver.
Kort oppsummert
- Midlertidig forføyning mot naboen kan besluttes når kravet og sikringsgrunnen er sannsynliggjort, og det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe.
- Retten kan pålegge naboen å unnlate, foreta eller tåle en handling til hovedsaken er avgjort.
- Du kan bli pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til naboen.
- Retten kan sette en frist for å reise søksmål, og forføyningen faller bort hvis fristen oversittes.
- Begjæringen går til tingretten og må beskrive kravet, sikringsgrunnen og forholdene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.