§ 5-16. Klage over namsfogdens avgjørelser

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Alle som rammes kan klage til tingretten så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet, via namsfogden.
Klagen stanser ikke saken som hovedregel, men klage over fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a og b gjør det.
Namsfogden skal omgjøre avgjørelsen hvis klagen er berettiget og det er adgang til det.
Etter avsluttet sak er klagefristen en måned, både for avslag, heving og sakskostnader.

Lovteksten ordrett

§ 5-16. Klage

Namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsfogden. Klagen kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig klage skal være undertegnet. En muntlig klage nedtegnes av namsfogden og undertegnes av klageren. Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det. Klage over namsfogdens avgjørelse om fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstavene a og b har oppsettende virkning. Namsfogden eller retten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs.

Finner namsfogden klagen berettiget, skal namsfogden omgjøre sin avgjørelse dersom det er adgang til det. Dersom namsfogden ikke omgjør avgjørelsen, skal klageren få beskjed om det med en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen, med mindre klageren har bedt om at klagen straks oversendes til retten. Opprettholdes klagen, oversendes den sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten opphold til tingretten i rettskretsen der saksøkte bor. Hvis namsfogdens stedlige kompetanse bygger på annet grunnlag enn saksøktes bopel, oversendes klagen til tingretten i rettskretsen som saken har slik tilknytning til. Om rettens behandling av klagen gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 6.

Etter at saken er avsluttet, kan saksøkeren påklage en beslutning om å nekte å ta en begjæring om tvangsfullbyrdelse til følge eller om å heve en sak, såfremt klagen fremsettes innen en måned etter at saksøkeren ble underrettet om beslutningen. Namsfogdens avgjørelse av krav om sakskostnader kan påklages innen en måned etter underretningen om avslutningen av saken. Det samme gjelder dersom namsfogden har unnlatt å ta stilling til kostnadskravet.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16

Hva betyr dette?

Alle som rammes av namsfogdens avgjørelser eller handlemåte, kan klage til tingretten så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen leveres til namsfogden, muntlig eller skriftlig. En skriftlig klage må være undertegnet, og en muntlig klage skrives ned av namsfogden og undertegnes av klageren.

Hovedregelen er at klagen ikke stanser saken, med mindre namsfogden eller retten sier noe annet. Unntaket er klage over fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a og b. Den har oppsettende virkning, altså at saken står stille i påvente av svar. Er klagen åpenbart grunnløs, kan namsfogden eller retten likevel velge at den ikke skal stanse noe. Bokstav a og b gjelder ifølge § 13-2 leie som ikke er betalt, og leie for bestemt tid som er løpt ut.

Finner namsfogden klagen berettiget, skal avgjørelsen omgjøres hvis det er lov. Ellers får klageren en begrunnet beskjed og en frist til å holde fast ved klagen, med mindre klageren ber om at den sendes rett til retten. Opprettholdes klagen, går den med dokumentene til tingretten i den rettskretsen der saksøkte bor. Har namsfogdens kompetanse et annet grunnlag enn bopel, sendes den til tingretten i rettskretsen som saken hører til. Der gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 6.

Er saken avsluttet, kan saksøkeren fortsatt klage på et avslag eller en heving. Fristen er en måned fra underretningen. Samme frist gjelder klage på namsfogdens avgjørelse om sakskostnader, også når namsfogden har oversett kostnadskravet. Et konstruert eksempel: namsfogden nekter å ta begjæringen til følge og sender beskjed. Saksøkeren har da en måned på seg til å klage.

Klageregelen har sammenheng med reglene om omgjøring i § 5-15, meddelelse i § 5-13 og heving i § 5-17. Spesialreglene om klage i § 7-24 og § 9-12 viser hit, og § 3-3 har tittelen «Sakskostnader ved klage m v».

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →