På denne siden
På denne siden
Penger og gjeld

Må jeg stille sikkerhet for å få arrest eller forføyning?

5 min lesetid|Tvisteloven · Tvangsfullbyrdelsesloven
Kort svar

Retten kan kreve at du stiller sikkerhet for å få arrest eller midlertidig forføyning, men sikkerhet er ikke alltid et vilkår. Sikkerheten skal dekke tapet motparten kan få hvis sikringen viser seg å være uberettiget. Ved arrest kan retten kreve sikkerhet, og den skal kreve det når arrest besluttes på grunn av fare ved opphold uten at kravet er sannsynliggjort. Ved forføyning kan retten sette sikkerhet som vilkår for at forføyningen trer i kraft. Sikkerheten stilles som bankinnskudd eller bankgaranti.

Bygger på§ 33-3§ 34-2§ 32-12Tvisteloven§ 3-4Tvangsfullbyrdelsesloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Når retten kan kreve sikkerhet for en arrest

Hovedregelen for arrest står i tvisteloven § 33-3. Første ledd sier at retten kan bestemme at du som vilkår for at arresten gjennomføres, skal stille den sikkerheten retten fastsetter for mulig erstatning til motparten. Det er altså et skjønn. Er kravet og sikringsgrunnen godt dokumentert, kan retten la være.

Annet ledd gjelder hastesaker. Er det fare ved opphold, kan arrest besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort. Da skal retten bestemme at du stiller sikkerhet. Her er det ikke noe valg, fordi motparten ikke har fått mulighet til å imøtegå noe, og kravet ditt er ikke kontrollert.

Setter retten sikkerhet som vilkår og har pekt ut hvilket formuesgode arresten skal tas i, skal den også fastsette en frist for å stille sikkerheten. Arresten gjennomføres straks retten har fått beskjed om at sikkerheten er stilt.

Når retten kan kreve sikkerhet for en midlertidig forføyning

For forføyning står regelen i § 34-2. Retten kan bestemme at du som vilkår for at forføyningen trer i kraft og gjennomføres, skal stille den sikkerheten retten fastsetter for mulig erstatning til motparten. Også her er det et skjønn, men besluttes arrest uten at kravet er sannsynliggjort fordi det haster, skal retten kreve sikkerhet (§ 33-3 andre ledd).

Stilles det krav om sikkerhet, trer forføyningen ikke i kraft før retten har meddelt motparten at sikkerheten er stilt, med mindre retten har bestemt noe annet (§ 34-4). Retten skal sette en frist. Oversitter du den, faller forføyningen bort.

Det er et eget unntak for saker der kravet bygger på at miljøregler er overtrådt. Er forføyningen besluttet etter muntlig forhandling og kravet sannsynliggjort, kan du ikke pålegges sikkerhet.

Hvordan sikkerheten stilles

Tvisteloven § 32-12 viser til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4. Der godtas to former for sikkerhet:

  • innskudd i norsk bank, der du legger fram en erklæring fra banken om innskuddet og om at det ikke kan disponeres uten samtykke fra namsmyndigheten
  • en ubetinget selvskyldnergaranti uten tidsbegrensning fra en norsk bank eller et annet finansieringsforetak, stilt overfor namsmyndigheten

Sikkerheten kan byttes ut med en annen sikkerhet av samme slag. Hvor stor den skal være, bestemmer retten. Er størrelsen ikke fastsatt av retten eller avtalt mellom partene, avgjør namsmyndigheten det. Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 er strenge på formen. Andre former, som et løfte fra en slektning, godtas ikke.

Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten gir motparten trygghet for å få igjen tap han kan ha fått hvis sikringen skulle vise seg å være ugrunnet. Hvilket tap det er snakk om, avgjøres etter erstatningsreglene i § 32-11: kravet viste seg å ikke bestå, eller du ga uriktige opplysninger om sikringsgrunnen.

Du risikerer derfor ikke sikkerhetsbeløpet bare fordi du taper hovedsaken. Det er det spesielle erstatningsansvaret som utløser kravet.

Motpartens egen sikkerhet

Sikkerhet kan også gå i motsatt retning. Motparten kan alltid avverge gjennomføringen av en arrest ved å stille sikkerhet for kravet ditt, og kan be retten oppheve en gjennomført arrest på samme måte. Retten kan også bestemme at en forføyning ikke trer i kraft hvis motparten stiller sikkerhet for mulig erstatning til deg.

Når du får sikkerheten tilbake

Har du stilt sikkerhet for en sikring som siden falt bort eller ble opphevet, kan du kreve den frigitt når det er gått mer enn tre måneder etter at motparten fikk beskjed om det, uten at han har reist søksmål om erstatning (§ 32-13).

Hva skjer hvis du ikke stiller sikkerhet i tide

Setter retten en frist for å stille sikkerhet, må du holde den. Ved arrest faller sikringen bort uten opphevelse hvis fristen for å stille sikkerhet oversittes (§ 33-10). Det samme gjelder forføyning (§ 34-6). Fristen kan forlenges, men bare hvis du ber om det før den er ute. Begjæringen om forlengelse settes fram for retten som besluttet sikringen, eller for den som behandler søksmålet.

Det er derfor lurt å avklare med banken hva slags garanti den kan skrive, og hvor lang tid det tar, allerede før du sender inn begjæringen.

Eksempel

arrest i firmakontoen

Ayla Demir har et krav på 350 000 kroner mot et lite transportfirma. Eieren, Frode, har begynt å flytte penger ut av driftskontoen, og Ayla begjærer arrest i den. Hun legger fram fakturaer og kontoutskrifter. Retten finner kravet og sikringsgrunnen sannsynliggjort, men krever likevel sikkerhet på 80 000 kroner for det motparten kan tape.

Ayla får en bankgaranti fra sin egen bank, som sendes til namsmyndigheten. Så går arresten i gang. Ni måneder senere vinner hun saken, og Frode betaler. Arresten faller bort, og Frode får beskjed om det. Etter tre måneder uten at han har gått til erstatningssøksmål, kan Ayla kreve garantien frigitt.

Kort oppsummert

  • Retten kan kreve at du stiller sikkerhet for arrest, og skal gjøre det når arrest gis på grunn av fare ved opphold uten sannsynliggjort krav.
  • Ved forføyning kan retten kreve sikkerhet som vilkår for at forføyningen trer i kraft.
  • Sikkerhet stilles som bankinnskudd eller bankgaranti, og namsmyndigheten tar imot den.
  • Sikkerheten gjelder motpartens mulige erstatningskrav etter § 32-11.
  • Du kan kreve sikkerheten frigitt tre måneder etter at motparten fikk beskjed om at sikringen er falt bort, hvis han ikke har reist erstatningssøksmål.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak