Når en sivil sak er endelig avgjort: rettskraft, forlik og gjenåpning

Når blir en dom endelig?

Loven bruker ordet rettskraftig om en avgjørelse som ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Er flere krav behandlet i samme sak, vurderes tidspunktet krav for krav (tvisteloven § 19-14). Ett krav kan derfor være endelig avgjort mens et annet fortsatt kan ankes.

Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor saken ble avgjort. For en dom fra tingretten er ankefristen som hovedregel én måned. Lagmannsrettens dom kan bare ankes videre til Høyesterett med samtykke fra ankeutvalget. Sier utvalget nei, eller går fristen ut uten anke, er dommen rettskraftig.

Forliksrådet har sine egne spor. En dom fra forliksrådet kan overprøves ved søksmål for tingretten, og fristen for å ta ut stevning er én måned (tvisteloven § 6-14). Er dommen en fraværsdom, kan den som ikke møtte kreve oppfriskning, også her innen én måned. Går fristene ut uten at noe er gjort, står dommen fast.

Blir en rettskraftig avgjørelse likevel angrepet med et rettsmiddel, kan retten som får saken, på begjæring beslutte at rettskraften foreløpig skal bortfalle.

Hva rettskraft betyr for partene

Rettskraften har flere virkninger. Alle bygger på at det som er avgjort, ikke skal avgjøres en gang til.

Den første er at dommen binder partene. Den binder også andre som på grunn av sitt forhold til parten ville vært bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden. Den andre er at en ny sak om det samme kravet mellom de samme partene som hovedregel skal avvises. Unntaket er at saksøkeren likevel har et reelt behov for å få saken prøvd, for eksempel fordi det er strid om hva dommen faktisk binder. Den tredje er at retten i en annen sak legger den gamle avgjørelsen til grunn uten å vurdere kravet på nytt (tvisteloven § 19-15).

Loven har også en sikkerhetsventil. Har en domstol eller et offentlig organ innen ti år truffet en endelig avgjørelse som i stor grad rokker ved det en rettskraftig dom bygger på, kan dette gjøres gjeldende i en ny sak.

Rettskraft er ikke det samme som at dommen kan fullbyrdes. En pengedom kan gi utlegg når betalingsfristen er ute, selv om dommen ikke er rettskraftig. Andre dommer kan som hovedregel ikke tvangsfullbyrdes før de er rettskraftige (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12). Er kravet fastslått ved dom eller forlik, løper det dessuten en ny foreldelsesfrist på ti år (foreldelsesloven § 21). Den som har en rettskraftig dom, har altså lenger tid på seg til å kreve pengene.

Rettsforlik: endelig, men ikke urokkelig

Et rettsforlik er en avtale som inngås under saken. Det føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer. Retten skal se til at forliket sier nøyaktig hva partene er enige om, og at det ikke strider mot offentlige hensyn som begrenser partenes frihet til å bestemme over saken. Skal forliket kunne fullbyrdes, må det være en frist for å oppfylle det (tvisteloven § 19-11).

Et rettsforlik har rettskraftvirkning, akkurat som en dom. Det kan likevel kjennes ugyldig eller endres ved dom etter de samme reglene som gjelder for avtaler (tvisteloven § 19-12). Eksempler på slike regler er svik og at det ville virke urimelig å gjøre avtalen gjeldende. Søksmålet må reises ved tingrett innen seks måneder fra du ble kjent med forholdet ugyldigheten bygger på, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det. Det kan gis oppfriskning for oversitting av denne fristen. Etter ti år fra forliket ble inngått kan gyldigheten ikke angripes på grunnlag av forhold som forelå da det ble inngått. At du angrer, er ikke en gyldig grunn.

Oppfriskning: når du forsømte en frist eller et møte

Før en sak blir endelig, finnes det en vei tilbake for den som uten egen skyld ikke fikk gjort det han skulle. Oppfriskning betyr at retten lar deg ta igjen en forsømt prosesshandling, for eksempel å svare på stevningen eller møte i et rettsmøte. Det kan gis til en part som hadde gyldig fravær og som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å be om utsettelse i tide. Etter en fraværsdom eller en avvisning kan det også gis hvis avgjørelsen er avsagt med urette (tvisteloven § 16-12). Fristen for å begjære oppfriskning er som hovedregel én måned.

Oppfriskning og gjenåpning er to ulike ting. Oppfriskning brukes av den som har forsømt noe i en pågående sak eller en sak som nettopp er avgjort. Gjenåpning er forbeholdt saker som allerede er rettskraftig avgjort.

Gjenåpning: den siste utveien

Gjenåpning betyr at en rettskraftig avgjørelse prøves på nytt. Reglene gjelder avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav, ikke midlertidige avgjørelser. Har saken vært behandlet i flere instanser, er det som utgangspunkt bare avgjørelsen i siste instans som kan gjenåpnes. Forliksrådets avgjørelser gjenåpnes ved begjæring til tingretten. Tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser gjenåpnes ved begjæring til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den som avgjorde saken, mens Høyesterett selv tar stilling til begjæringer om sine avgjørelser (tvisteloven § 31-1).

Loven nevner to grupper av grunner. Den første er feil ved rettergangen, for eksempel at en dommer som ikke kunne gjøre tjeneste, deltok, at et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring, eller at du ikke møtte fordi du ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær. Den andre er feil ved avgjørelsen, som at opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen (tvisteloven § 31-4).

Det er også sperrer. Gjenåpning kan ikke begjæres av en grunn som ble forkastet under sakens behandling, og heller ikke av en grunn du burde ha gjort gjeldende mens saken pågikk. Er det rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling ikke vil endre noe av betydning for deg, blir saken ikke gjenåpnet. Gjenåpning er altså ikke en tredje runde for den som er misfornøyd.

Fristene for gjenåpning

Begjæringen må settes fram innen seks måneder etter at du ble kjent med forholdet begjæringen bygger på, eller burde ha skaffet deg kunnskap om det. Bygger den på en straffbar handling, løper det ny frist fra den siktede er domfelt ved rettskraftig dom. Etter ti år kan saken ikke gjenåpnes, og det kan ikke gis oppfriskning mot å ha oversittet den fristen (tvisteloven § 31-6).

Kort oppsummert

• Rettskraft betyr at dommen ikke lenger kan angripes med vanlige rettsmidler, og at den binder partene i senere saker.
• Et rettsforlik har rettskraftvirkning, men kan settes til side ved dom innen seks måneder etter at du ble kjent med grunnen, og senest ti år etter forliket.
• Oppfriskning brukes når du forsømte en frist eller et møte uten egen skyld, vanligvis innen én måned.
• Gjenåpning er forbeholdt rettskraftige saker, krever bestemte grunner og må begjæres innen seks måneder og senest ti år.
• Jo mer endelig en sak er, desto strengere er kravene til å åpne den på nytt.