Rettens veiledningsplikt: hjelpen du har krav på uten fullmektig
Retten skal veilede om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold, slik at du kan ivareta dine interesser. Den skal forebygge feil, hjelpe deg å rette dem og ta særlig hensyn til parter uten prosessfullmektig. Retten må likevel være upartisk. Den kan ikke råde deg om hvilket standpunkt du bør ta til tvistespørsmålene, eller hvilke prosesshandlinger du bør foreta.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven pålegger retten
Rettens veiledningsplikt står i tvisteloven § 11-5. Paragrafen har syv ledd, og de dekker ganske ulike ting. Det er nyttig å skille mellom veiledning om saksbehandlingen og veiledning om innholdet i saken, for retten har ulike plikter og ulik frihet i de to delene.
Første ledd handler om saksbehandlingen. Retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser. Den skal søke å forebygge feil og gi den veiledning som er nødvendig for at feil kan rettes opp.
Veiledning om det formelle
Det formelle er det du ikke trenger å kunne på forhånd: hvor du leverer, hvilke frister som gjelder, hva et tilsvar må inneholde, hvordan du innkaller et vitne, hvordan du ber om utsettelse. Retten skal fortelle deg dette hvis du spør, og i mange tilfeller også uten at du spør.
Lovens egne regler gjør det konkret. Når saksøkte skal svare, skal retten gi veiledning om hva tilsvaret må inneholde og om følgene av å ikke svare i tide (§ 9-3). Har en prosesshandling mangler som kan avhjelpes, skal retten sette en frist for retting og opplyse om følgene hvis du ikke retter (§ 16-5). I småkrav skal retten gjennom veiledning raskt finne ut om saksforberedelsen mangler noe (§ 10-2). Og før et rettsforlik inngås, skal partene orienteres om virkningen av det (§ 19-11).
Veiledning for å få saken riktig avgjort
Andre ledd sier at retten skal gi veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler. Tredje til femte ledd viser hvordan det skjer. Retten skal virke for at tvistespørsmålene blir klarlagt, og at partenes påstander og standpunkter blir klargjort. Retten kan oppfordre en part til å ta standpunkt til faktiske eller rettslige spørsmål som synes å ha betydning. Retten kan også oppfordre en part til å tilby bevis.
Her er det «kan», ikke «skal». Retten har et skjønn, og du kan ikke kreve at dommeren peker ut hva som mangler i saken din. Men oppfordrer dommeren deg til å ta stilling til et spørsmål eller legge fram et dokument, er det et tegn på at det er noe som savnes.
Særlig hensyn til deg uten fullmektig
Sjette ledd: retten skal under sakens gang ta særlig hensyn til det behovet parter uten prosessfullmektig har for veiledning. Det betyr at kravene til hva retten forklarer, er høyere når du møter alene. Retten kan stille flere spørsmål, gjenta forklaringer og gjøre mer for å sikre at du har forstått det som skjer. Samtidig må du fortsatt følge fristene. Retten kan også, hvis du ikke kan framstille saken på en forståelig måte, pålegge deg å møte med fullmektig (§ 3-2).
Grensen: upartiskhet
Syvende ledd setter en bestemt grense. Retten må utøve veiledningen på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Den kan ikke gi partene råd om hvilket standpunkt de bør innta til tvistespørsmål i saken, eller hvilke prosesshandlinger de bør foreta.
I praksis betyr det at dommeren kan si «et tilsvar må inneholde om du godtar eller bestrider kravet», men ikke «du bør bestride». Hun kan forklare at du kan føre vitner, men ikke si hvilke du bør velge. Hun kan fortelle at du har frist til å anke, men ikke om du bør gjøre det.
Hvilke rutiner du kan forvente
Retten kan fortelle deg hvordan rettsmøtet foregår, hvor du skal sitte, hvem som snakker når og hvordan du leverer dokumenter. Den kan også forklare hva et rettsforlik innebærer før du undertegner. Dette er veiledning om regler og rutiner, ikke juridiske råd.
Hvis du mener retten ikke hjelper nok
Spør konkret og skriftlig om du kan, for eksempel: «Hvilken frist gjelder for å levere dokumentene, og hvordan leverer jeg dem?» Svaret er da dokumentert. Dommeren plikter ikke å svare på alt, men skal hjelpe med det formelle.
Gjelder det en feil under saksbehandlingen, må du protestere så snart du har mulighet. En part må sette fram innsigelser mot prosesshandlinger så snart parten har mulighet for det (§ 9-6 annet ledd). Er det en mangel som fortsatt kan rettes, bør du be om en frist for retting. En dom kan ankes på grunn av feil i saksbehandlingen (§ 29-3), men det er en siste utvei og ikke noe å bygge på fra starten.
Torbjørn og de manglende vedleggene
Torbjørn Dahl fulgte en sak om en betalt, men ikke levert, kjøkkeninnredning. Han leverte tilsvaret skriftlig og hadde glemt å legge ved kontrakten. Dommeren ringte og forklarte at tilsvaret manglet bilag og at han kunne sende dem inn innen en frist. Han fikk også beskjed om at nye bevis måtte varsles innen en uke før rettsmøtet.
Da han spurte om han burde kreve prisavslag eller heving, svarte dommeren at hun ikke kunne gi råd om det. Hun forklarte at han måtte si hva han krevde i påstanden, og at retten bare kunne dømme innenfor den.
Torbjørn fikk dermed hjelp med det formelle, men måtte selv velge krav. Han sendte kontrakten dagen etter.
Kort oppsummert
- Retten skal veilede om regler, rutiner og formelle forhold, forebygge feil og hjelpe deg å rette dem.
- Den kan oppfordre deg til å ta standpunkt og tilby bevis, men plikten er mindre streng her.
- Retten skal ta særlig hensyn til behovet hos parter uten prosessfullmektig.
- Retten kan ikke råde deg til hvilket standpunkt eller hvilke prosesshandlinger du bør velge.
- Protester på saksbehandlingsfeil så snart du merker dem, og spør konkret om det formelle.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.