Føre småkravsaken selv: hjelpen du får fra retten
Småkravprosessen er laget slik at du kan føre saken selv. Retten skal gi veiledning om regler og rutiner og ta særlig hensyn til parter som ikke har fullmektig. Du kan levere stevning eller tilsvar muntlig ved å møte opp i retten, og retten skriver det ned for deg. Dommeren kan ikke fortelle deg hvilket standpunkt du bør ta, men kan hjelpe deg å rette formelle feil før de koster deg saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Småkravprosessen er bygget for deg som ikke er jurist
Småkravprosessen er den vanlige behandlingsmåten for små krav i tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten (tvisteloven § 10-1). Den brukes som hovedregel når tvistesummen er under 250 000 kroner. Loven har ingen krav om at du må ha prosessfullmektig. Du har rett til å bruke en, men du kan også stille selv. Retten kan bare pålegge en part å møte med fullmektig hvis parten ikke kan framstille saken på en forståelig måte (§ 3-2). Det er unntaket.
Det betyr at det å føre småkravsaken selv er helt vanlig, og at reglene tar høyde for det.
Du kan levere stevning og tilsvar muntlig
En part uten fullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar og anke ved å møte opp personlig i retten (§ 12-1 annet ledd). Retten setter da opp det du sier som et prosesskriv. Du trenger altså ikke skrive et juridisk dokument selv. Er det urimelig byrdefullt eller dyrt å møte opp, kan retten tillate at henvendelsen gjøres som fjernavhør.
En stevning må likevel inneholde bestemte ting, blant annet hva du krever, hvorfor og hvilke bevis du vil føre (§ 9-2). Det er derfor lurt å ha notert dette før du kommer. Den som hjelper deg hos domstolen, kan skrive ned det du sier, men ikke vurdere saken for deg.
Innkallingen og varselet du får
Retten innkaller deg direkte når du selv fører saken uten prosessfullmektig, og det skal normalt gis minst to ukers varsel til rettsmøtet (§ 13-2). Innkallingen skal angi saken og formålet med rettsmøtet, gi de opplysningene du trenger for å overholde møteplikten, og kort opplyse om virkningene av å utebli. Les den nøye. Det er den som forteller deg hvilke datoer du må forholde deg til.
Hjelpen du får underveis
Er det feil i stevningen eller tilsvaret, kan retten sette en frist for retting og gi veiledning om hva som skjer hvis du ikke retter (§ 16-5). Når saksøkte skal svare, skal retten gi veiledning om hva tilsvaret må inneholde og om følgene av å ikke svare i tide (§ 9-3).
I småkrav har retten dessuten et ekstra ansvar. Gjennom kontakt med partene og nødvendig veiledning skal den raskt finne ut om det er noe mer som må gjøres under saksforberedelsen, og om saken kan løses i minnelighet (§ 10-2 annet ledd). Dommeren ringer eller skriver derfor ofte til partene tidlig for å avklare hva som trengs.
Til sist skal retten, under hele saken, ta særlig hensyn til behovet for veiledning hos parter uten prosessfullmektig (§ 11-5 sjette ledd). Hva det innebærer, er gjennomgått i en egen artikkel om rettens veiledningsplikt.
Hva retten ikke kan hjelpe deg med
Grensen går ved innholdet. Retten må utøve veiledningen på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Den kan ikke gi deg råd om hvilket standpunkt du bør ta til tvistespørsmålene, eller hvilke prosesshandlinger du bør foreta (§ 11-5 sjuende ledd). Dommeren kan si at du må dokumentere kravet ditt, men ikke hvilke bilag som vil overbevise henne.
Skal du ha råd om selve saken, må du finne dem andre steder. Mange har rett til rettshjelp gjennom forsikring eller det offentlige. Om fri rettshjelp i småkravsaker kommer an på inntekt og sakstype, se artikkelen om inntektsgrenser og egenandel.
Hanna og et leieforhold som ikke ble oppgjort
Hanna Solberg leide ut en hytte i tre uker og mente leietakeren skyldte henne 18 500 kroner for skader og manglende betaling. Forliksrådet fikk ikke partene til å bli enige, og saken ble brakt inn for tingretten som småkrav.
Hanna ringte tingretten og fikk beskjed om at hun kunne møte opp og levere stevningen muntlig. På kontoret satt hun sammen med en ansatt som stilte spørsmål om hva hun krevde, og hva kravet bygget på. Den ansatte skrev ned det hun sa, og hun leste gjennom og undertegnet. Hanna hadde glemt å oppgi hvilke vitner hun ville føre. Retten ga henne en kort frist til å rette opp det.
I saksforberedelsen ringte dommeren begge parter for å høre om de kunne bli enige. Det kunne de ikke. Hanna møtte til rettsmøtet uten prosessfullmektig. Dommeren forklarte hvilken rekkefølge forklaringene kom i, og at hun måtte oppgi sakskostnader til slutt, men sa ikke hva hun burde krevd.
Frister og kostnader gjelder deg også
Husk at fristene i saken gjelder deg selv om du ikke har fullmektig. Møter du ikke til rettsmøtet for sluttbehandling, kan saken din avvises hvis du har satt den i gang, og du kan få fraværsdom mot deg hvis du er den saksøkte. Har du bevis, må de varsles og sendes inn senest en uke før rettsmøtet (§ 10-2 fjerde ledd). Og krav om sakskostnader må fremmes i rettsmøtet.
Kort oppsummert
- Småkravprosessen er lagt opp slik at du kan føre saken selv, uten prosessfullmektig.
- Du kan levere stevning, tilsvar og anke muntlig ved å møte opp, og retten skriver det ned.
- Retten skal veilede om regler og rutiner og ta særlig hensyn til parter uten fullmektig.
- Retten kan ikke råde deg til hvilket standpunkt eller hvilke prosesshandlinger du bør velge.
- Frister gjelder deg som alle andre, også når du fører småkravsaken selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.