Hva sier du i forliksrådet? Slik legger du fram saken
Hver part får anledning til å fortelle sin versjon og svare på motpartens. Hold deg til tre ting: hva du krever, hvorfor du mener å ha rett, og hvilke dokumenter som viser det. Rådet går gjennom dokumentene underveis, så du trenger ikke lese dem opp. Rådet skal veilede deg om fremgangsmåten, men kan ikke si hva du bør mene eller gjøre i saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik er møtet bygd opp
Møtet har en fast skisse. Først mekler forliksrådet, og de fleste møter starter med at formannen forklarer hva som skal skje. Deretter får partene anledning til å framstille sitt syn på saken og imøtegå motpartens syn. Det står i tvisteloven § 6-8.
Klageren begynner vanligvis, så svarer klagemotparten. Deretter kan begge kommentere det den andre har sagt. Forliksrådet bestemmer om en fullmektig eller medhjelper skal få ordet i tillegg til parten selv.
Møtet skal være enkelt. Rådet er ikke et sted for lange innlegg. Saken skal etter loven søkes ferdigbehandlet i første møte, så du har ikke tid til å utsette det viktigste.
Hva du bør si, i denne rekkefølgen
Begynn med kravet. Si hvor mye du krever, og hva pengene gjelder. «Jeg krever 8 400 kroner for en vaskemaskin som ikke virket da jeg fikk den» er en bedre åpning enn en lang forhistorie.
Fortell så kort hva som skjedde, i riktig rekkefølge og uten å hoppe mellom datoer. Bruk tidslinjen din. Skill mellom det du vet og det du tror. Det du har sett selv, kan du si med full sikkerhet.
Forklar til slutt hvorfor du mener du har rett. Her er det avtalen, loven eller dokumentene som teller, ikke hvor sint du er. Du trenger ikke sitere paragrafer, men du kan si hva du mener avtalen betyr.
Hold deg til poenget, så får du bruke tiden på det som betyr noe for utfallet.
Bruk dokumentene riktig
Dokumentene gjennomgås under saksframstillingen. Du kan si «da viser jeg til faktura nummer to» og la rådet se på den. Du trenger ikke lese opp innholdet. Peker du bare på det som er viktig i dokumentet, er det lettere for alle å følge med.
Har du dokumenter motparten ikke har sett, skal motparten få anledning til å vurdere og imøtegå dem. Det kan føre til at saken utsettes, så send dem i god tid før møtet i stedet.
Hvis du ikke har gjort dette før
Det er helt vanlig å være nervøs. Du trenger ikke å snakke juridisk, og ingen venter det. Si ting på din egen måte, og be om å få gjenta hvis du kommer ut av tråden. Har du notert stikkord på et ark, kan du ha det foran deg.
Har du ikke prosessfullmektig, kan du spørre formannen hvis du er usikker på hva som skjer nå eller hvem som skal si noe. Rådet skal hjelpe deg med slikt. Det kan også forklare hvilke frister som gjelder videre.
Unngå å bruke tiden på å angripe motparten som person. Det du trenger å vise, er at kravet er riktig eller galt, ikke hvem som er mest til å stole på. Snakk til rådet, ikke til motparten, og vent med kommentarene til du har ordet.
Svar på motparten uten å avbryte
Når motparten snakker, noter ned det du er uenig i. Vent til du får ordet. Svar punkt for punkt: hva er riktig, hva er feil, og hvordan kan du vise det. Det er mer overbevisende å si «det stemmer at jeg fikk varselet 3. mars, men det gjaldt en annen faktura» enn å bestride alt.
Innrøm det som er riktig. Rådet blir ikke mindre tillitsfullt til deg av det. Det er lettere å bli trodd på det som er omstridt når du har innrømmet det som ikke er det.
Hva rådet kan hjelpe med
Forliksrådet skal gi veiledning. Etter tvisteloven § 11-5 skal retten ta særlig hensyn til behovet for veiledning hos parter uten prosessfullmektig, og reglene i denne loven gjelder for forliksrådet så langt de passer. Rådet kan forklare hva som skal skje nå, hva et dokument må inneholde, eller hvordan du kan be om utsettelse.
Rådet kan derimot ikke gi deg råd om hvilket standpunkt du bør innta eller hvilke grep du bør gjøre i saken. Det må du bestemme selv.
kravet om et festlokale
Vilde Strøm leide ut hytta si til Nils Halvorsen for en helg og krever 6 200 kroner for et ødelagt kjøkkenbord og manglende rengjøring. Nils bestrider kravet. I møtet får Vilde ordet først.
Hun sier: «Jeg krever 6 200 kroner. 2 700 er for bordet og 3 500 for rengjøring. Jeg viser til leieavtalen, punkt 5, og til bildene fra mandag morgen.» Så forteller hun forløpet i fire setninger. Formannen blar i bildene og leieavtalen.
Nils svarer at bordet var skadet fra før, og viser til en melding Vilde sendte i august der hun skrev at bordet hadde fått riss. Vilde innrømmer at meldingen finnes, men sier den gjelder et annet bord. Det er nå opp til rådet å vurdere hvem som har rett. Begge har hatt sjansen til å si sitt, og ingen har snakket i munnen på hverandre.
Kort oppsummert
- Spørsmålet legge fram sak forliksrådet har en enkel regel: hver part får fortelle sitt syn og svare på motpartens.
- Si først hva du krever, så hva som skjedde, så hvorfor du har rett.
- Pek på dokumentene underveis. Rådet gjennomgår dem sammen med deg.
- Innrøm det som er riktig og bestrid det som er feil, punkt for punkt.
- Rådet skal veilede om fremgangsmåten, men ikke si hva du bør mene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.