Sivil sak og straffesak: forskjellene forklart
I en sivil sak reiser partene selv sak om rettigheter og plikter seg imellom, for eksempel et krav om betaling eller erstatning. I en straffesak er det påtalemyndigheten som reiser saken for å få noen straffet. Den ene saken handler om hva en part skylder en annen. Den andre handler om hva samfunnet gjør når noen har brutt en straffebestemmelse. Samme hendelse kan gi begge deler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en sivil sak er
En sivil sak, også kalt en tvistesak, handler om et rettskrav mellom to eller flere parter. Reglene står i tvisteloven. Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask og effektiv behandling av rettstvister (§ 1-1), og det er bare rettskrav som kan reises for domstolene (§ 1-3).
Saken reises av den som mener å ha et krav. Hun kalles saksøker. Den kravet rettes mot, kalles saksøkte. Domstolen avgjør tvisten, og avgjørelsen går ut på hva partene skylder hverandre: penger, en ytelse, eller en avklaring av et rettsforhold.
Partene rår over saken. Hovedregelen er at retten kan avgjøre bare de kravene som er reist, og at den holder seg innenfor partenes påstander og påstandsgrunnlag (§ 11-2). Saksøkeren kan trekke saken, og partene kan inngå forlik. Det er unntak i saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, som saker om barns rettsforhold etter barneloven (§ 11-4).
Hva en straffesak er
En straffesak handler om en handling som loven har gjort straffbar, og om det samfunnet skal gjøre med den. Saker om straff behandles etter straffeprosessloven (§ 1). Det er ikke den som er rammet av handlingen som bestemmer om saken skal reises. Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget (§ 63). Det er politiet og statsadvokaten, altså påtalemyndigheten, som etterforsker og avgjør om det skal tas ut tiltale.
Den som mistenkes, kalles siktet så lenge saken etterforskes. Når påtalemyndigheten tar ut tiltale, kalles hun tiltalt. Den som har blitt utsatt for handlingen, kalles fornærmet. Fornærmede er ikke part i den forstand som saksøkeren er det i en sivil sak, men har rettigheter, blant annet til å fremme sivile krav i saken, og til å få bistandsadvokat i enkelte saker.
I en straffesak er retten bundet av beskrivelsen av handlingen i tiltalen. Den kan ikke gå utenfor det forholdet tiltalen gjelder (§ 38). Utfallet er frifinnelse eller en dom med straff eller en annen reaksjon.
De viktigste forskjellene
- Hvem reiser saken? I sivile saker reiser den som har kravet, saken selv. I straffesaker er det påtalemyndigheten.
- Hva er målet? Sivile saker avgjør hva partene skylder hverandre. Straffesaker avgjør om noen skal straffes.
- Hvem er motpart? I en sivil sak er det en privat part eller en virksomhet. I en straffesak er motparten staten ved påtalemyndigheten.
- Hvem bærer risikoen for kostnader? I sivile saker har vinneren som hovedregel krav på full erstatning for sakskostnadene fra den som taper (tvisteloven § 20-2). I en straffesak er systemet et annet, og kostnadsansvaret følger egne regler.
- Hvor sikkert må resultatet være? I en straffesak må skyld bevises, og tvil skal komme tiltalte til gode. I en sivil sak avgjør retten som hovedregel hva den finner mest sannsynlig ut fra bevisene. Det kreves ikke at all tvil er utelukket.
Den siste forskjellen forklarer hvorfor en person kan bli frifunnet i straffesaken og likevel bli pålagt erstatning i en sivil sak. Les mer om dette i erstatning selv om du er frifunnet i straffesaken.
Når en hendelse gir begge saker
En og samme hendelse, for eksempel en slåsskamp eller en trafikkulykke, kan gi to spor. Politiet kan etterforske og påtalemyndigheten kan reise straffesak. Samtidig kan den skadelidte ha et erstatningskrav, som er et sivilt krav.
Straffeprosessloven åpner for at fornærmede eller andre skadelidte kan fremme sivile krav i forbindelse med straffesaken, så langt kravet springer ut av samme handling (§ 3). Fornærmede kan selv fremme kravet hvis hovedforhandling blir holdt, og har fornærmede bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes i straffesaken (§ 428). Retten kan nekte å behandle kravet i straffesaken hvis det åpenbart er mest hensiktsmessig å ta det i en vanlig sivil sak. Mer om dette finner du i erstatningskrav i straffesaken.
Et erstatningskrav kan også gå mot et forsikringsselskap når gjerningspersonen har ansvarsforsikring, og skadelidte kan gjøre krav direkte mot selskapet (§ 3 første ledd). Blir kravet ikke tatt med i straffesaken, kan det føres i en egen sivil sak etterpå.
Dagny og trafikkulykken
Tomasz kjører inn i bilen til Dagny Moen i et lyskryss. Dagny får et slag mot nakken og er sykmeldt i tre måneder. Politiet etterforsker og påtalemyndigheten tar ut tiltale mot Tomasz for uaktsom kjøring. Det er straffesaken. Her er det påtalemyndigheten som fører saken, og målet er å vurdere straff.
Dagny har samtidig et tap på 52 000 kroner i inntekt og behandlingsutgifter. Hun kan be om å få kravet behandlet i straffesaken. Alternativt kan hun reise en sivil sak mot Tomasz eller hans forsikringsselskap og her være saksøker. Blir Tomasz frifunnet i straffesaken, er ikke dermed erstatningskravet borte. Det må vurderes i en sivil sak eller i en annen behandling av kravet.
Dagny kan ikke selv bestemme at Tomasz skal straffes. Det avgjør påtalemyndigheten og domstolen. Men hun kan anmelde forholdet og fremme sitt eget krav.
Hva betyr dette for deg?
Vet du ikke hvilken sak du står i, kan du se på papirene du har fått. Står det «saksøker» og «saksøkte», er det en sivil sak. Står det «siktet», «tiltalt» eller «påtalemyndigheten», er det en straffesak. Mange tvister går ikke til rettssak i det hele tatt. Mange pengekrav starter i forliksrådet, som du kan lese om i hva som skjer i forliksrådet. Alle reglene for sivile saker finner du i tvisteloven.
Kort oppsummert
- En sivil sak handler om rettigheter og plikter mellom parter, og den som har kravet, reiser saken selv. Reglene står i tvisteloven.
- En straffesak handler om straff, og påtalemyndigheten reiser den. Domstolene tar den bare opp etter begjæring fra en påtaleberettiget.
- I en straffesak må skyld bevises og tvil komme tiltalte til gode. I en sivil sak avgjør retten som hovedregel hva som er mest sannsynlig.
- Samme hendelse kan gi begge saker, og et erstatningskrav kan fremmes i straffesaken eller i en egen sivil sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.