§ 4-1. Tvangsgrunnlag: hva kreves for å kunne tvangsfullbyrde et krav
- Tvangsfullbyrdelse krever et tvangskraftig tvangsgrunnlag, alminnelig eller særlig.
- Alminnelige grunnlag er blant annet dommer, kjennelser, forelegg, voldgiftsdommer og rettsforlik.
- Særlige grunnlag står i kapitlene om hver fullbyrdelsesform.
- Fastsatte sakskostnader i visse grunnlag omfatter forsinkelsesrente, og ved uklarhet gjelder laveste sats.
§ 4-1. Alminnelige og særlige tvangsgrunnlag
- dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse, eller som avgjør krav om erstatning for sakskostnader,
- avgjørelse av en annen norsk myndighet som har virkning som dom,
- vedtatt forelegg etter straffeprosessloven kapittel 20,
- voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 39,
- rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven § 35,
- avgjørelse av utenlandsk domstol eller annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom, som etter lov eller overenskomst med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her i riket,
- avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvisteloven § 19-16 annet og tredje ledd,
- avgjørelse av internasjonal domstol eller av annen internasjonal myndighet, og forlik inngått for slike domstoler og myndigheter, som etter overenskomst med fremmed stat skal kunne fullbyrdes her i riket.
Paragrafen er inngangsporten til tvangsfullbyrdelse. Du kan bare be om å få et krav fullbyrdet med tvang hvis det finnes et tvangsgrunnlag (et dokument eller en avgjørelse som gir rett til det), og grunnlaget er tvangskraftig, altså kan fullbyrdes. Et krav uten slikt grunnlag kommer ikke inn i systemet, uansett hvor berettiget det er.
Loven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige er avgjørelser og avtaler som gjelder på tvers av fullbyrdelsesformene. Blant dem er norske dommer og kjennelser, vedtatte forelegg i straffesaker, voldgiftsdommer, rettsforlik og forlik som er stadfestet under voldgift. Videre kommer visse utenlandske og internasjonale avgjørelser. For utenlandske avgjørelser viser loven til tvisteloven § 19-16, som handler om når en avgjørelse fra en annen stat har rettskraft her.
De særlige tvangsgrunnlagene står i kapitlene om hver enkelt fullbyrdelsesform. For utlegg (§ 7-2) gjelder blant annet gjeldsbrev der skyldneren har godtatt at gjelden kan drives inn uten søksmål. For tvangssalg (§ 8-2) og tvangsdekning (§ 10-2 til § 12-2) er det først og fremst pantavtaler, utlegg og lovbestemt panterett. For tilbakelevering (§ 9-2) er det avtale om salgspant. For utlevering av løsøre og fravikelse (§ 13-2) kommer de alminnelige grunnlagene i tillegg til grunnlag etter andre lover og visse leieavtaler.
Tredje og fjerde ledd gjelder renter. Når sakskostnader er fastsatt i visse alminnelige tvangsgrunnlag, følger forsinkelsesrenten (rente ved sen betaling) automatisk med. Et grunnlag for forsinkelsesrente gir rett til den satsen som gjelder etter forsinkelsesrenteloven. Er det uklart om det er vanlig sats eller sats i forbrukerforhold, brukes den laveste.
Paragrafen åpner kapittelet om tvangsgrunnlag. Etter den følger § 4-2 om innvendinger mot tvangsgrunnlaget og § 4-3 om motregning. § 4-6 og § 4-7 sier hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse og mot hvem. § 4-17 om utenlandsk tvangsgrunnlag og § 5-2 om selve begjæringen viser tilbake hit.