§ 5-2. Begjæring om tvangsfullbyrdelse: hva den må inneholde

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-2. Begjæring om tvangsfullbyrdelse

Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde
  1. opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres,
  2. saksøkerens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,
  3. saksøktes navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,
  4. dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,
  5. bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav,
  6. bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsfogden ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Privatpersoner kan i begjæringen unnlate å opplyse om saksøktes fødselsnummer eller d-nummer og kun opplyse om saksøktes fødselsdato.
Dersom saksøktes fødselsdato ikke kan fremskaffes eller saksøkte, saksøkeren eller saksøkerens prosessfullmektig ikke har fått tildelt fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer, kan opplysningen utelates.
Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer. Om oversettelse av dokumenter gjelder domstolloven § 136 tilsvarende.
Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsfogden og undertegnes av saksøkeren. Kongen kan i forskrift bestemme at begjæringer skal settes fram på en nærmere angitt måte. Andre enn privatpersoner kan pålegges å sende begjæringer elektronisk. Det kan fastsettes hvilket format opplysningene i elektroniske begjæringer skal ha.
Kongen fastsetter i forskrift i hvilken utstrekning krav til innhold og vedlegg i begjæringer kan oppfylles ved at det i begjæringen vises til dokumenter som allerede er elektronisk tilgjengelige for namsfogden. Andre enn privatpersoner kan i forskrift pålegges i slike tilfeller å vise til dokumentet i stedet for å legge det ved. Som tilgjengelige for namsfogden regnes også dokumenter som er tilgjengelige for namsfogden som sekretariat for forliksrådet og dokumenter som er tilgjengelige for andre namsfogder.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva en begjæring om tvangsfullbyrdelse må inneholde. Du begjærer tvangsfullbyrdelse hos namsfogden (den offentlige tvangsfullbyrderen). Begjæringen må vise hvilken type tvangsfullbyrdelse du ber om. Den må også identifisere partene: deg som saksøker, den du krever noe av (saksøkte) og en eventuell prosessfullmektig (den som fører saken for deg). For hver av dem trengs navn, adresse og et id-nummer. Kravet må beskrives presist. Ved pengekrav må du holde hovedkravet adskilt fra tilleggskrav, og tilleggskravene må ha en begrunnelse. Til slutt må du peke ut tvangsgrunnlaget, altså det rettslige grunnlaget for tvangsfullbyrdelsen. Namsfogden kan i tillegg be om det som trengs for å vurdere om saken kan tas videre.

I praksis er det flere lettelser. Er du privatperson, kan du oppgi saksøktes fødselsdato i stedet for fødselsnummer eller d-nummer. Kan fødselsdatoen ikke skaffes, eller har noen ikke fått tildelt nummer, kan opplysningen utelates. Skriftlige tvangsgrunnlag legges som hovedregel ved, som kopi eller original, og du trenger ikke bevise at grunnlaget ikke er angrepet. Ved utenlandske avgjørelser må du dokumentere at avgjørelsen kan fullbyrdes i staten den kommer fra, og legge ved dokumentene en avtale med den staten krever. Fremmedspråklige dokumenter må ha oversettelse. Etter domstolloven § 136 må oversettelsen som hovedregel være bekreftet av en godkjent translatør eller en tolk retten har godkjent, men utenfor straffesaker kan partene bli enige om at oversettelsen er riktig. Begjæringen kan leveres muntlig eller skriftlig. En skriftlig begjæring må undertegnes, mens en muntlig skrives ned av namsfogden og undertegnes av deg. Ikke-privatpersoner kan få pålegg om å sende begjæringen elektronisk. Kongen kan i forskrift bestemme at du kan vise til dokumenter namsfogden allerede har elektronisk tilgang til, i stedet for å legge dem ved.

Begjæringen henger sammen med flere andre regler. Bare den som har et tvangskraftig tvangsgrunnlag kan kreve fullbyrdelse, og § 4-1 skiller mellom alminnelige grunnlag, som dommer og rettsforlik, og særlige grunnlag. For utenlandske grunnlag sier § 4-17 at de kan begjæres fullbyrdet når de er tvangskraftige i opphavsstaten. Et særlig tvangsgrunnlag kan først begjæres fullbyrdet to uker etter at saksøkeren har sendt varsel, se § 4-18. Har det gått over ett år siden det ble adgang til å begjære, kreves det også varsel, se § 4-19. Når begjæringen er levert, gjør namsfogden en foreløpig prøving etter § 5-4, og etter § 5-3 skal namsfogden selv kontrollere blant annet at tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Regler om partsevne og prosessdyktighet står i § 5-1. Flere senere kapitler har egne paragrafer med overskriften «Begjæringens innhold», nemlig § 7-5, § 8-6, § 11-6 og § 12-4, og disse viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak