§ 8-2. Tvangsgrunnlag for tvangssalg av løsøre
- Grunnlaget for tvangssalg er pantavtale med rettsvern, utlegg med rettsvern eller lovbestemt panterett.
- Skadesløspant krever at kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet grunnlag.
- Namsutlegg kan selges uten varsel, men tidligst to uker etter underretning.
§ 8-2. Tvangsgrunnlag
- avtale om pant som har rettsvern etter panteloven kapittel 3, en skadesløspantsettelse likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag,
- utlegg som har rettsvern etter panteloven kapittel 5, og
- lovbestemt panterett.
Paragrafen sier hva en panthaver må ha for å kunne begjære tvangssalg. I tillegg til de alminnelige tvangsgrunnlagene finnes det tre særlige: en pantavtale som har rettsvern etter panteloven, et utlegg med rettsvern og en lovbestemt panterett.
For skadesløspant er det et ekstra krav: omfanget av kravet må først være fastsatt ved dom eller et annet tvangsgrunnlag. Pantet alene er dermed ikke nok.
Ved særskilt salg av lagrede reservedeler som er dekket av rettigheter i luftfartøy, er det grunnlagene i § 11-2 som gjelder. Der nevnes blant annet registrert avtalepant og registrert utlegg, i tillegg til de alminnelige tvangsgrunnlagene.
Tredje ledd gjelder utlegg som namsmyndighetene selv har stiftet. Da kan salg begjæres uten det varselet som ellers kreves for særlige tvangsgrunnlag etter § 4-18. Det er likevel en ventetid: salg kan tidligst begjæres to uker etter at saksøkte fikk underretning om utlegget. Hvis utlegget bygger på et alminnelig tvangsgrunnlag, må dette grunnlaget være rettskraftig. Alle disse vilkårene kan settes til side hvis fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeligere.
§ 4-18 handler om særlige tvangsgrunnlag: fullbyrdelse kan begjæres først to uker etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. Varsel kan ikke frafalles på forhånd. For namsutlegg gjelder i stedet ventetiden på to uker fra underretningen.
Selve begjæringen reguleres i de følgende paragrafene. § 8-1 gir den som har panterett i løsøre som ikke er realregistrert, rett til å begjære tvangssalg når det finnes tvangskraftig tvangsgrunnlag. Ved salgspant kan tvangsdekning også skje ved tilbakelevering etter kapittel 9, og ved forbrukerkjøp er det bare den veien. Begjæringen settes fram for namsfogden der løsøret er (§ 8-3), og den rettes mot eieren og mot en tredjeperson som har løsøret (§ 8-4). Flere pantekrav i samme gjenstand kan tas med i én begjæring (§ 8-5). Andre paragrafer viser hit, blant annet § 4-1 om alminnelige og særlige tvangsgrunnlag og § 4-17 om utenlandsk tvangsgrunnlag.
- § 11-2Tvangsgrunnlag for tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder
- § 4-18Varsel før fullbyrdelse av særlig tvangsgrunnlag
- § 8-1Tvangssalg av løsøre med pant: hvem kan begjære det
- § 8-3Hvilken namsfogd du sender begjæringen til
- § 8-4Hvem begjæringen om tvangssalg rettes mot