§ 10-2. Tvangsgrunnlag ved tvangsdekning i pant etter kapittel 10
- Pantavtale, utlegg og lovbestemt panterett med rettsvern kan være grunnlag for tvangsdekning i kapittel 10.
- Skadesløspant krever at kravets størrelse først er avklart gjennom en dom eller et annet tvangsgrunnlag.
- Har namsmyndighetene selv stiftet utlegget, kan dekning kreves uten varsel, men tidligst to uker etter at saksøkte fikk beskjed.
- Unntak gjelder hvis fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.
§ 10-2. Tvangsgrunnlag
- avtale om pant som har rettsvern etter panteloven kapittel 4, en skadesløspantsettelse likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag,
- utlegg som har rettsvern etter panteloven kapittel 5, og
- lovbestemt panterett som har rettsvern.
Paragrafen sier hva panthaveren må ha i hende for å kunne be om tvangsdekning etter kapittel 10. I tillegg til de alminnelige tvangsgrunnlagene (§ 4-1 skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag) kan det være en pantavtale som har fått rettsvern etter kapittel 4 i panteloven. Det kan også være utlegg med rettsvern etter kapittel 5 i den loven, eller en lovbestemt panterett med rettsvern. Skadesløspant (pant for fremtidige krav) er et unntak. Der må kravets størrelse først være avklart gjennom en dom eller et annet tvangsgrunnlag.
Andre ledd handler om utlegg som namsmyndighetene selv har stiftet. Da kan dekning kreves uten det varselet som ellers følger av § 4-18. I stedet må det ha gått to uker siden saksøkte fikk underretning om utlegget. Bygger utlegget på et alminnelig tvangsgrunnlag, må det grunnlaget ha blitt rettskraftig. Begge vilkårene kan settes til side hvis fullbyrdelsen ellers ville blitt vesentlig vanskeligere.
Varselregelen i § 4-18 gjelder for særlige tvangsgrunnlag. Der kan fullbyrdelse begjæres to uker etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel. Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det må opplyse om at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke blir oppfylt. § 10-2 lar utleggspanthaveren slippe dette, siden saksøkte allerede har fått en underretning om selve utlegget. Et konstruert eksempel: namsmyndighetene har tatt utlegg for en saksøker. Saksøkeren kan da kreve tvangsdekning etter to uker, uten å sende et nytt varsel først.
Paragrafen står nær § 10-1, som sier hvem som kan begjære tvangsdekning i kapitlet, og § 10-3, som viser til kapittel 8 om namsmyndighet og begjæring. Kapitlet fortsetter med dekningsmåte i § 10-4 og forberedelse av salget i § 10-5. Om tvangsgrunnlag som kommer fra utlandet, har § 4-17 egne regler.
- § 4-1Tvangsgrunnlag: hva kreves for å kunne tvangsfullbyrde et krav
- § 4-18Varsel før fullbyrdelse av særlig tvangsgrunnlag
- § 10-1Tvangsdekning i panterett i andre formuesgoder enn løsøre og fast eiendom
- § 10-3Begjæring og beslutning om tvangsdekning i pant etter kapittel 10
- § 10-4Slik selges verdipapirer og finansielle instrumenter ved tvangsdekning