Dette gjør forsvareren mens saken etterforskes

Råd før og under avhøret

Det første forsvareren gjør, er som regel å snakke med deg alene. Samtalen er fortrolig. Forsvareren vil vite hva du er mistenkt for, hva du selv mener skjedde, og hva politiet kan ha av bevis.

Ut fra dette gir forsvareren råd om du bør forklare deg nå, vente, eller tie. Det rådet avhenger av saken. Noen ganger er det best å forklare seg tidlig, for eksempel når du har en enkel forklaring som kan avkrefte mistanken. Andre ganger er det klokt å vente til forsvareren har sett hva politiet har.

Ber du om det, skal forsvareren få være til stede når du blir avhørt (påtaleinstruksen § 8-4). Under selve spørsmålene kan du ikke rådføre deg med forsvareren før du svarer, med mindre politiet samtykker. I praksis ber man om en pause.

Er du pågrepet og det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig få forsvarer straks. For den som var under 18 år, gjelder grensen 12 timer (straffeprosessloven § 98).

Innsyn i dokumentene

For å gi gode råd må forsvareren vite hva saken bygger på. Etter straffeprosessloven § 242 har både mistenkte og forsvareren rett til å se sakens dokumenter, så langt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller for andre.

Forsvareren kan få innsyn selv om du blir nektet. Da får forsvareren taushetsplikt om det han eller hun ser, også overfor deg. Det kan virke rart, men det gir forsvareren et grunnlag for rådene.

Blir innsyn nektet, kan forsvareren kreve at retten avgjør spørsmålet ved kjennelse.

Hva gjør forsvarer under etterforskning for å få frem det som taler for deg?

Etterforskningen skal være objektiv. Straffeprosessloven § 226 sier at politiet skal søke å klarlegge både det som taler mot den mistenkte og det som taler til fordel for ham eller henne. Forsvarerens jobb er å sørge for at den andre halvdelen også blir undersøkt.

Konkret kan forsvareren be politiet om å:

• avhøre vitner politiet ikke har snakket med
• sikre videoopptak, telefondata eller betalingsdata før de blir slettet
• innhente dokumenter som støtter forklaringen din
• vurdere en sakkyndig, for eksempel om skademekanismen i en voldssak

Politiet bestemmer selv over etterforskningen, og kan si nei. Mener du at et bestemt skritt kan avkrefte mistanken, kan du be retten om å gjennomføre det, for eksempel et rettslig avhør av et vitne. Retten skal ta begjæringen til følge med mindre skrittet er uegnet til å avkrefte mistanken (straffeprosessloven § 241).

Tvangsmidler: beslag, ransaking og varetekt

Tvangsmidler er inngrep politiet kan gjøre uten samtykke, som å ta telefonen din, gjennomsøke boligen eller holde deg fengslet. Her har forsvareren flere verktøy.

Beslag. Alle som rammes av et beslag, kan straks eller senere kreve at retten avgjør om det skal opprettholdes (straffeprosessloven § 208). Forsvareren kan for eksempel argumentere for at en telefon er speilet og kan leveres tilbake. Se beslag av telefon.

Varetekt. Du skal så vidt mulig ha forsvarer i rettsmøtet om fengsling, og du skal ha det så lenge du sitter fengslet. Forsvareren skal få dokumentene senest før møtet. Forsvareren argumenterer mot vilkårene eller for mildere tiltak, som meldeplikt, og kan anke kjennelsen.

Ransaking og andre inngrep. Avgjørelser retten tar ved kjennelse, kan ankes av den som rammes. Forsvareren vurderer om det er grunn til det, og om bevis fra et inngrep kan angripes senere.

Råd om reaksjoner før saken avgjøres

Når etterforskningen nærmer seg slutten, kan påtalemyndigheten henlegge saken, gi påtaleunnlatelse, utferdige forelegg, overføre saken til konfliktråd eller ta ut tiltale. Forsvareren forklarer hva hvert alternativ betyr for deg, blant annet for politiattesten.

Tilbys du tilståelsesdom (at tingretten avgjør saken uten vanlig rettssak fordi du tilstår), gir forsvareren råd om fordeler og ulemper. Har du forsvarer, skal forsvareren få uttale seg før retten avgjør saken. Les mer om tilståelsesdom.

Mange vedtak fra påtalemyndigheten kan påklages, med en frist på tre uker fra du fikk beskjed (straffeprosessloven § 59 a). Forsvareren skriver klagen hvis det er aktuelt.

Kort oppsummert

• Under etterforskningen gir forsvareren råd om du bør forklare deg og kan være med i avhøret.
• Forsvareren kan få innsyn i dokumentene, noen ganger også når du selv blir nektet.
• Det forsvareren gjør under etterforskning, er også å be politiet sikre spor og bevis som taler for deg.
• Beslag og varetekt kan bringes inn for retten, og kjennelser kan ankes.
• Før saken avgjøres, gir forsvareren råd om forelegg, tilståelsesdom og andre reaksjoner.