Forsvarerens rolle i straffesaken, fra avhør til dom
Forsvarerens rolle i en straffesak er å ivareta dine interesser fra første avhør til saken er rettskraftig avgjort. Du kan alltid velge forsvarer selv, og i mange situasjoner oppnevner retten en offentlig forsvarer som staten betaler. Det gjelder blant annet når du er pågrepet og ikke blir løslatt innen 24 timer, når du er varetektsfengslet, og under hovedforhandlingen i de fleste saker. Forsvareren gir råd, krever innsyn, påvirker etterforskningen, fører bevis og prosederer for deg i retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten til forsvarer gjelder fra første avhør
Etter straffeprosessloven § 94 har siktede rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og skal få vite om den retten. Påtaleinstruksen (forskriften for politiets arbeid med straffesaker) gir den samme retten til den som er mistenkt, og sier uttrykkelig at den gjelder ved politiets avhør.
Er du under 18 år, er det vergen din som velger forsvarer. Det samme gjelder voksne som har verge, når det er grunn til å tro at de er utilregnelige.
Retten til å ha forsvarer er ikke det samme som retten til å få den betalt. Du kan alltid engasjere en forsvarer for egen regning. Om staten betaler, avhenger av hvor langt saken har kommet og hvor alvorlig den er.
Når staten betaler: offentlig forsvarer
En offentlig forsvarer oppnevnes av retten, og i noen tilfeller av påtalemyndigheten. Staten betaler godtgjørelsen etter straffeprosessloven § 107. En offentlig oppnevnt forsvarer kan som hovedregel ikke kreve betaling av deg i tillegg. Du har krav på offentlig forsvarer blant annet i disse tilfellene:
- Du er pågrepet, og det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer. For den som var under 18 år da handlingen skjedde, er grensen 12 timer (§ 98).
- Retten skal avgjøre om du skal varetektsfengsles, og så lenge du sitter fengslet.
- Saken skal opp til hovedforhandling (rettssak). Hovedregelen i § 96 er at siktede skal ha forsvarer under hovedforhandlingen.
- Saken skal avgjøres som tilståelsesdom, og det er spørsmål om ubetinget fengsel i mer enn seks måneder (§ 99).
- Du var under 18 år, og det er aktuelt med ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff.
Hovedregelen for rettssaker har unntak i tingretten. Du har ikke krav på forsvarer i saker som bare gjelder inndragning, i saker der et forelegg du har nektet å vedta brukes som tiltale, og i enkelte promillesaker etter vegtrafikkloven.
Utenfor disse tilfellene kan retten oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det, for eksempel at du har nedsatt funksjonsevne eller er i en fysisk eller psykisk tilstand som gjør at du trenger hjelp (§ 100 annet ledd).
Har du et ønske om en bestemt forsvarer, skal retten som hovedregel oppnevne denne (§ 102). Unntaket er blant annet når det vil gi forsinkelse av betydning. Les mer om forsvarer betalt av staten.
Forsvarer i straffesaken mens saken etterforskes
Etterforskningsfasen er ofte der forsvareren gjør mest for utfallet. Forsvareren kan være med i avhør, gi råd om du bør forklare deg eller tie, og forklare hva de ulike reaksjonene betyr.
Forsvareren kan kreve innsyn i sakens dokumenter etter § 242, så langt det ikke skader etterforskningen. Forsvareren kan i noen tilfeller få innsyn selv om du blir nektet, men får da taushetsplikt om det han eller hun ser. Ved beslag, ransaking og varetekt kan forsvareren bringe saken inn for retten og anke kjennelser.
Etterforskningen skal være objektiv. Forsvareren kan derfor be politiet undersøke spor som taler for deg, som et vitne politiet ikke har snakket med, eller et videoopptak som kan bli slettet.
Når tiltalen kommer: forberedelsen til rettssaken
Når påtalemyndigheten tar ut tiltale, sendes tiltalebeslutningen og en bevisoppgave (liste over bevisene påtalemyndigheten vil føre) til retten og til forsvareren. Forsvareren skal da gi et skriftlig tilsvar til retten, normalt innen en frist på tre uker (§ 265). I tilsvaret står det hvilke bevis forsvaret vil føre, om det trengs tolk eller sakkyndige, og om forsvareren ber om flere etterforskingsskritt.
Mener forsvareren at påtalemyndigheten burde skaffe nye bevis, kan han eller hun be om det. Sier påtalemyndigheten nei, kan forsvareren få spørsmålet avgjort av retten (§ 266).
Denne fasen er også tiden for de store valgene. Skal du erkjenne deg skyldig i noe av tiltalen? Er det enkelte punkter som er sterke og andre svake? Forsvareren skal gi deg et ærlig råd. Valget av hva du vil erkjenne, er ditt.
Forsvarerens rolle under hovedforhandlingen
I rettssalen er forsvareren din talsperson. Det betyr blant annet at forsvareren:
- stiller deg spørsmål når du forklarer deg, etter at aktor (påtalemyndighetens representant) har stilt sine
- stiller spørsmål til vitnene og de sakkyndige
- protesterer mot bevis eller spørsmål som ikke er tillatt
- holder sluttinnlegget (prosedyren) etter aktor, med rett til å ta ordet to ganger (§ 304)
Du har selv rett til å få siste ord før saken tas opp til doms. Mens du blir spurt ut, kan du ikke rådføre deg med forsvareren før du svarer, med mindre retten samtykker (§ 93). Avtal derfor på forhånd hvordan dere skal gjøre det i pausene.
Forsvareren skal opptre lojalt overfor deg. Etter advokatloven § 29 skal en forsvarer fremme klientens interesser innenfor rammene av lov og god advokatskikk. Forsvareren kan derimot ikke legge frem opplysninger han eller hun vet er uriktige.
Etter dommen: anke og omkostninger
Forsvareren går gjennom dommen med deg og gir råd om anke. Fristen for å anke er to uker. For deg som tiltalt løper den fra dommen er forkynt for deg (§ 310). Se også frist for anke over straffedom.
Anker du, er det vanlig at forsvareren skriver anken og et støtteskriv som forklarer hva du er uenig i. Fristen for støtteskrivet er to uker etter at anken er satt frem, men påtalemyndigheten eller retten kan forlenge den. I lagmannsretten blir saken behandlet helt på nytt når anken gjelder bevisene for skyldspørsmålet, og forsvareren må da forberede bevisførselen en gang til.
Blir du dømt, bør du som regel pålegges å dekke statens nødvendige omkostninger ved saken (§ 436). Saksomkostninger ilegges likevel bare når det antas mulig å få betaling, og beløpet skal tilpasses økonomien din. Spør forsvareren hva påtalemyndigheten krever, slik at det kan kommenteres i prosedyren.
Blir du frifunnet, skal retten tilkjenne deg erstatning fra staten for nødvendige utgifter til forsvar, med mindre du selv forsettlig har pådratt deg mistanken (§ 438). Har du betalt en privat forsvarer, får du ikke dekket mer enn det en offentlig forsvarer ville fått.
Bilal fra pågripelse til dom
Bilal (27) blir pågrepet en lørdag kveld i Drammen, mistenkt for grov kroppsskade etter en slåsskamp. Søndag morgen er det klart at politiet vil begjære ham varetektsfengslet. Han ber om en bestemt forsvarer han har hørt om, og forsvareren blir oppnevnt av påtalemyndigheten.
Forsvareren møter ham i arresten før avhøret og råder ham til å vente med å forklare seg til de har sett dokumentene. I fengslingsmøtet mandag argumenterer forsvareren for at det holder med meldeplikt. Retten fengsler Bilal i to uker. Forsvareren anker til lagmannsretten, men taper.
Etter innsyn ber forsvareren politiet sikre et videoopptak fra en kiosk og avhøre en venninne som så starten på slåsskampen. Opptaket viser at den andre mannen slo først. Bilal forklarer seg i et nytt avhør, og blir løslatt.
Tiltalen kommer fem måneder senere og gjelder kroppskrenkelse, ikke grov kroppsskade. I tilsvaret ber forsvareren om at kioskopptaket og venninna føres som bevis. Under rettssaken er forsvareren med på at Bilal slo, men prosederer på nødverge for det første slaget. Bilal blir dømt for ett slag og får betinget fengsel. Etter at dommen er forkynt, går de gjennom den sammen, og Bilal bestemmer seg for å ikke anke.
Kort oppsummert
- Forsvarerens rolle i en straffesak er å ivareta dine interesser fra første avhør til dom.
- Du kan alltid velge forsvarer selv, men staten betaler bare når loven gir krav på offentlig forsvarer eller retten oppnevner etter særlige grunner.
- Ved pågripelse over 24 timer, ved varetekt og under de fleste rettssaker har du krav på offentlig forsvarer.
- Under etterforskningen krever forsvareren innsyn, ber om undersøkelser og angriper tvangsmidler.
- I retten fører forsvareren bevis, eksaminerer vitner, prosederer og gir råd om anke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.