Får jeg gratis forsvarer hvis jeg nekter å vedta et forelegg?
Som hovedregel nei. Nekter du å vedta et forelegg og saken går til tingretten med forelegget som tiltale, har du ikke krav på offentlig forsvarer under rettssaken. Retten kan likevel oppnevne forsvarer når særlige grunner taler for det, for eksempel nedsatt funksjonsevne eller en vanskelig sak. Var du under 18 år og det er aktuelt med ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal du alltid ha forsvarer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer når du nekter forelegget
Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten om å avgjøre saken med bot, inndragning eller rettighetstap uten rettssak. Vedtar du det, har det virkning som en dom. Vil du ikke vedta, kan påtalemyndigheten sende saken til tingretten. Etter straffeprosessloven § 268 kan forelegget da tre i stedet for en tiltalebeslutning.
Saken blir behandlet i en vanlig hovedforhandling. Du møter i retten, aktor fører bevis, og du kan forklare deg og føre egne bevis. Retten er ikke bundet av beløpet i forelegget. Boten kan bli både lavere og høyere, og retten kan frifinne deg. Les mer om å vedta eller nekte forelegg.
Hvorfor du ikke har krav på forsvarer i en foreleggssak
Hovedregelen i straffeprosessloven § 96 er at siktede skal ha forsvarer under hovedforhandling. Annet ledd gjør unntak for tingretten. Der har siktede ikke krav på forsvarer i:
- saker som fremmes etter § 268, det vil si der et nektet forelegg brukes som tiltale
- enkelte saker etter vegtrafikkloven, blant annet om kjøring i påvirket tilstand og kjøring uten førerett
- saker som bare gjelder inndragning
Begrunnelsen er at foreleggssaker normalt gjelder lovbrudd der påtalemyndigheten mener en bot er riktig reaksjon. Lovgiver har ment at den som nekter, som regel kan føre en slik sak selv.
Unntaket gjelder bare så lenge saken går etter § 268. Tar påtalemyndigheten i stedet ut en vanlig tiltale, gjelder hovedregelen i § 96, og da skal du ha forsvarer. Det samme gjelder om saken blir anket til lagmannsretten, for unntaket i annet ledd gjelder bare tingretten.
Gratis forsvarer etter nektet forelegg: når retten kan oppnevne likevel
Selv om du ikke har krav på forsvarer, kan retten oppnevne en offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det. Det følger av straffeprosessloven § 100 annet ledd. Loven nevner som eksempel at siktede har nedsatt funksjonsevne, eller er i en fysisk eller psykisk tilstand som gjør at det er et særskilt behov for forsvarer.
Andre forhold som kan tale for oppnevning, er at saken er rettslig vanskelig, at bevisene er omfattende, at du ikke behersker norsk godt, eller at utfallet får store følger for deg, for eksempel for jobben. Det er ingen automatikk i dette. Retten gjør en konkret vurdering.
Du må selv be om det. Skriv til tingretten så snart du får beskjed om at saken er sendt dit, og forklar kort:
- hva saken gjelder, og hvorfor du nektet forelegget
- hvorfor du trenger hjelp, med dokumentasjon hvis det gjelder helse
- hvilke følger en dom vil få for deg
- om du har en forsvarer du ønsker oppnevnt
Var du under 18 år da handlingen skjedde, gjelder en egen regel. Var du under 18 år på handlingstidspunktet og er det spørsmål om ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal du alltid ha forsvarer, også i tingretten.
Hvis du betaler forsvareren selv
Får du ikke oppnevnt offentlig forsvarer, kan du engasjere en privat forsvarer for egen regning. Da avtaler du pris direkte med forsvareren.
To regler kan gi deg pengene tilbake. Når særlige forhold taler for det, kan retten tilkjenne en privat forsvarer godtgjørelse fra staten som om han eller hun hadde vært offentlig oppnevnt (straffeprosessloven § 107 tredje ledd). Begjæringen må settes frem før saken er endelig avgjort.
Blir du frifunnet, skal retten tilkjenne deg erstatning fra staten for nødvendige utgifter til forsvaret, med mindre du selv forsettlig har pådratt deg mistanken (straffeprosessloven § 438). Beløpet kan ikke bli høyere enn det en offentlig forsvarer ville fått. Har forsvareren tatt en høyere timepris, må du dekke differansen selv.
Taper du, kan du i tillegg bli pålagt å betale saksomkostninger til staten. Det vurderes etter økonomien din. Se hva som kan skje når du har nektet forelegg og tapt i tingretten.
Ingvild nekter et forelegg for butikktyveri
Ingvild (52) får et forelegg på 6 000 kroner for butikktyveri. En vekter mener hun gikk ut med en jakke til 1 800 kroner uten å betale. Ingvild sier at hun hadde betalt i en annen kasse og mistet kvitteringen. Hun har ADHD, som gjør det vanskelig for henne å holde oversikt i pressede situasjoner.
Hun nekter forelegget. Saken sendes til tingretten med forelegget som tiltale. Ingvild skriver til retten og ber om forsvarer. Hun legger ved en uttalelse fra fastlegen og forklarer at hun er ansatt i en bank, der en dom for vinningslovbrudd kan få følger for jobben.
Retten oppnevner offentlig forsvarer etter § 100 annet ledd. Forsvareren ber butikken om kassedata og finner et kjøp av en lignende jakke på hennes bankkort fra samme dag. Ingvild blir frifunnet.
Hadde retten sagt nei, kunne Ingvild ha engasjert en forsvarer selv. Etter frifinnelsen kunne hun da ha krevd utgiftene dekket etter § 438, begrenset til offentlig sats.
Kort oppsummert
- Nekter du et forelegg, har du som hovedregel ikke krav på gratis forsvarer i tingretten.
- Retten kan oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det, men du må be om det.
- Var du under 18 år og det er aktuelt med ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal du alltid ha forsvarer.
- Tar påtalemyndigheten ut vanlig tiltale, eller går saken til lagmannsretten, gjelder hovedregelen om forsvarer.
- Blir du frifunnet, kan du få dekket utgifter til egen forsvarer opp til offentlig sats.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.