Må politiet vise meg en ransakingsbeslutning?
Ja. Før ransakingen settes i gang, skal politiet lese opp eller vise deg ransakingsbeslutningen, eller fortelle hva saken gjelder og hva de leter etter hvis beslutningen ikke er skriftlig. Plikten til å vise ransakingsbeslutning står i straffeprosessloven § 200. Loven gir deg ingen uttrykkelig rett til å få en kopi med deg på stedet, men du kan be om det, og beslutningen blir en del av saksdokumentene. Unntaket er de alvorlige sakene der retten har tillatt at ransakingen skjer i hemmelighet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet må vise ransakingsbeslutning
Regelen er enkel. Straffeprosessloven § 200 første ledd sier at beslutningen skal «leses opp eller forevises» før ransakingen settes i verk. Det betyr at politiet enten leser teksten høyt for deg eller lar deg se den selv. Begge deler oppfyller loven.
Finnes det ingen skriftlig beslutning, skal politiet i stedet si hva saken gjelder og hva formålet med ransakingen er. Du skal altså vite hvorfor politiet står i gangen din, før de begynner å åpne skap og skuffer.
Plikten gjelder overfor den som eier eller bruker stedet som ransakes. Er du ikke hjemme, skal politiet tilkalle deg, noen i husstanden eller en nabo når det kan skje uten opphold. Det følger av samme paragraf, annet ledd.
Hva som skal stå i en ransakingsbeslutning
En ransakingsbeslutning (vedtaket om at politiet får lete gjennom bolig, bil eller person) treffes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten (politijuristen som leder etterforskningen) treffe den selv. Dette står i straffeprosessloven § 197.
Samme paragraf krever at beslutningen så vidt mulig er skriftlig og opplyser om:
- hva saken gjelder
- formålet med ransakingen
- hva ransakingen skal omfatte
Det siste punktet er viktig for deg. Står det at politiet skal ransake «leilighet og bod», er det ikke gitt at de kan gå videre til en garasje som står i en annens navn. Leser du beslutningen nøye, ser du hvor langt den rekker.
En muntlig beslutning er lovlig, for eksempel når en politijurist gir klarsignal over telefon. Den skal da skrives ned så snart som mulig.
Når politiet kan ransake uten noen beslutning
Noen ganger finnes det ingen beslutning å vise fram, fordi loven lar en polititjenesteperson ransake på egen hånd. Straffeprosessloven § 198 gir slik adgang blant annet når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den gjelder også ved sterk mistanke om en handling med strafferamme over seks måneders fengsel, når det er nærliggende fare for at bevisene ellers forsvinner.
Selv da skal politiet fortelle deg hva saken gjelder og hvorfor de ransaker. Opplysningsplikten i § 200 faller ikke bort bare fordi beslutningen er muntlig eller ikke finnes.
Har du gitt skriftlig samtykke, trengs det heller ingen beslutning fra retten eller påtalemyndigheten. Politiet kan be deg skrive under på et slikt samtykke, men du har ingen plikt til å gjøre det. Mer om dette står i artikkelen om ransaking av bolig uten rettens beslutning.
Leila får beslutningen lest opp på trappa
Klokka 07.40 en tirsdag ringer det på hos Leila (34) i Drammen. To polititjenestepersoner står utenfor. Den ene holder et ark og sier at Drammen tingrett har besluttet ransaking av leiligheten i en sak om bedrageri med falske nettannonser. Han leser opp beslutningen. Formålet er å finne mobiltelefoner, SIM-kort og bankkort. Ransakingen omfatter leiligheten og kjellerboden.
Leila ber om å få lese arket selv, og får det. Hun ser at beslutningen ikke nevner bilen hennes. Da en av politifolkene etter en time spør etter bilnøkkelen, viser hun til dette. Politijuristen blir ringt opp og fatter en ny, muntlig beslutning om å ransake bilen fordi det haster. Den blir skrevet ned samme dag.
Leila spør om hun kan få en kopi av beslutningen. Politiet sier at den blir lagt i saken og at hun får innsyn gjennom forsvareren sin. Hun får en kvittering for de to telefonene som blir tatt med.
Alt i dette eksempelet er i tråd med loven. Leila fikk vite grunnlaget før politiet gikk i gang, og hun fikk se hva beslutningen omfattet.
Får du kopi, eller bare se beslutningen?
Lovteksten sier «leses opp eller forevises». Den sier ikke at du skal få en papirkopi med deg. Du kan likevel be om kopi. Om du får den der og da, avhenger av politiet og av saken.
Får du ikke kopi på stedet, finnes beslutningen i saksdokumentene. Som siktet (du blir siktet når det besluttes ransaking mot deg) har du som hovedregel rett til innsyn i dokumentene, med noen unntak under etterforskningen. Du kan lese mer om innsyn i egen straffesak før tiltale.
Politiet skal også skrive en rapport om ransakingen, på stedet eller snarest mulig etterpå, og vitnet som var til stede skal skrive under. Rapporten viser hva som ble gjort og hva som ble funnet. Den er nyttig hvis du senere vil kreve beslaget prøvd av retten eller kreve erstatning.
Når du ikke får vite om ransakingen
I de mest alvorlige sakene kan retten tillate at ransakingen skjer uten at du blir varslet. Dette kalles ransaking med utsatt underretning og står i straffeprosessloven § 200 a. Det gjelder blant annet saker med strafferamme på ti års fengsel eller mer, og en del terror- og narkotikasaker. Retten må mene at ransakingen har vesentlig betydning for å oppklare saken.
Da får du ikke se noen beslutning på forhånd. Du skal få beskjed i ettertid, senest når tiltale tas ut eller saken henlegges. Retten kan i noen tilfeller bestemme at varselet skal utsettes lenger, eller at det ikke skal gis i det hele tatt hvis saken henlegges.
Mener du at politiet gikk fram på en måte som var straffbar, kan du anmelde det til Spesialenheten for politisaker. Er du misfornøyd med hvordan politiet oppførte seg, uten at det er straffbart, går klagen til politidistriktet. Se klage på politiet.
Kort oppsummert
- Politiet skal vise ransakingsbeslutning eller lese den opp før ransakingen starter (straffeprosessloven § 200).
- Uten skriftlig beslutning skal de fortelle hva saken gjelder og hva de leter etter.
- Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og si hva ransakingen omfatter.
- Loven gir ingen uttrykkelig rett til kopi på stedet, men du kan be om det og få innsyn senere.
- Ved ransaking med utsatt underretning i alvorlige saker får du først vite om den i ettertid.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.