Vitne i straffesak: plikter, rettigheter og godtgjørelse

Hvem som har plikter som vitne i en straffesak

Hovedregelen er enkel. «Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten», står det i straffeprosessloven § 108. Det gjelder uansett om du er en tilfeldig forbipasserende, en nabo eller kollega av den tiltalte.

Plikten gjelder overfor retten. Overfor politiet er det annerledes. Politiet kan be deg om en forklaring, men kan ikke pålegge deg å gi den (straffeprosessloven § 230). Du må likevel møte på politistasjonen hvis du blir innkalt, slik at politiet får avklart om du vil forklare deg. Vil du ikke snakke med politiet under etterforskningen, kan du altså bli innkalt til retten senere og måtte forklare deg der.

Bor du langt unna, kan retten frita deg fra å møte. Grensen er mer enn 800 kilometer med rutegående transport eller 125 kilometer på annen måte, og fritaket forutsetter at reisen vil gi ulemper eller kostnader som er uforholdsmessige sammenliknet med hvor viktig forklaringen din er (§ 109). Retten kan da avhøre deg på video i stedet.

Hvis du uteblir eller nekter å forklare deg

Møter du ikke uten gyldig grunn, kan retten ilegge deg bot og pålegge deg å dekke kostnadene du har påført andre (domstolloven § 205). Retten kan også bestemme at politiet skal hente deg (§ 115). Nekter du å forklare deg uten lovlig grunn, kan du få bot, og i siste instans holdes i forvaring til du forklarer deg, men aldri mer enn tre måneder til sammen i samme sak (§ 137).

Innkallingen og hva den skal fortelle deg

Du blir innkalt med en vitnestevning, som blir forkynt for deg (det vil si overlevert på en måte som gjør at retten kan dokumentere at du har fått den). Stevningen skal si hvilken sak det gjelder, hvilken domstol, hvor og når du skal møte. Den skal også kort opplyse om vitnegodtgjørelse og hva som skjer om du uteblir. Etter § 110 bør du så vidt mulig få minst tre dagers varsel.

Er vitnet under 14 år, blir stevningen forkynt for foreldrene eller andre foresatte, og de har ansvaret for at barnet møter. Er vitnet under 18 år, skal de foresatte som regel få en kopi (§ 114).

Mener du at du har gyldig grunn til ikke å møte, for eksempel sykdom, skal du si fra til retten uten unødig opphold (§ 112).

Når du kan la være å forklare deg

Vitneplikten har flere unntak. De viktigste for vanlige folk er disse:

• Den tiltaltes ektefelle, samboer, tidligere ektefelle eller samboer, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken og like nær svigerfamilie er fritatt for vitneplikt (§ 122). Fritaket gjelder ikke hvis du selv er fornærmet i saken, og heller ikke for vitner under 12 år.
• Du kan nekte å svare på spørsmål når svaret kan utsette deg selv eller de samme nære familiemedlemmene for straff (§ 123). Retten kan likevel pålegge deg å svare etter en samlet vurdering.
• Prester, leger, psykologer, sykepleiere, forsvarere og noen andre yrker kan ikke forklare seg om det de er betrodd i jobben uten samtykke fra den det gjelder (§ 119).
• Du kan nekte å svare hvis du ellers må avsløre en forretningshemmelighet, og redaktører og journalister kan nekte å oppgi kilder (§§ 124 og 125). Retten kan i visse tilfeller pålegge forklaring likevel.

Den som er fritatt, kan velge å forklare seg. Begynner du, kan du likevel stoppe senere (§ 127). Mer om familiefritaket finner du i artikkelen om fritak fra vitneplikt for familiemedlemmer.

Sannhetsplikten og forsikringen før du forklarer deg

Før avhøret skal dommeren som leder forhandlingene (rettens leder) formane deg til å fortelle hele sannheten og minne deg om ansvaret for å forklare seg uriktig (§ 128). Deretter spør dommeren om du forsikrer at du vil forklare «den rene og fulle sannhet», og du svarer stående at du forsikrer det «på ære og samvittighet» (§ 131).

Noen vitner avgir ikke forsikring. Det gjelder blant annet vitner under 15 år, vitner som selv er mistenkt i forholdet saken gjelder, og vitner som kunne ha krevd fritak (§ 132). Plikten til å si sannheten gjelder like fullt.

Den som bevisst gir uriktige opplysninger til retten, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år etter straffeloven § 221. Å ta feil er ikke straffbart. Det er løgnen med vilje som rammes.

Slik foregår vitneavhøret i rettssalen

Vitnene avhøres hver for seg. Som hovedregel skal du ikke sitte i salen og høre på saken før du selv har forklart deg, slik at forklaringen din ikke farges av det andre har sagt (§ 129). Fornærmede og etterlatte er unntatt fra dette.

Du forklarer deg muntlig. Først får du fortelle sammenhengende hva du vet, deretter kommer spørsmålene (§ 133). Den parten som har innkalt deg, enten aktor (påtalemyndighetens representant i retten) eller forsvareren, spør først. Så kan motparten spørre, og til slutt dommerne (§ 135). Du kan bruke notater om tall og liknende til støtte for hukommelsen, men må si hvem som skrev dem og når.

Retten skal passe på at spørsmålene stilles på en måte som gir en klar og sannferdig forklaring og tar rimelig hensyn til deg som vitne (§ 136). Ledende spørsmål og spørsmål som ikke angår saken, skal avvises. Hvordan en hel rettssak er bygget opp, kan du lese om i hovedforhandlingen dag for dag.

Vern for vitner som er redde

De fleste vitner forklarer seg med fullt navn i åpen rett. Er du redd, finnes det likevel flere tiltak:

• Du kan oppgi arbeidssted i stedet for hjemmeadresse. Er det fare for vold eller trusler mot deg eller nær familie, kan dommeren bestemme at adressen bare oppgis skriftlig til retten (§ 130).
• Retten kan be den tiltalte forlate salen mens du forklarer deg, eller sette opp tiltak så den tiltalte ikke ser deg, hvis det er særlig grunn til å frykte at du ellers ikke vil forklare deg fritt (§ 284).
• I noen alvorlige saker kan retten tillate anonym vitneførsel (§ 130 a), men bare når det er strengt nødvendig.

Det er dessuten straffbart å true eller skade et vitne for å påvirke forklaringen, eller som hevn for den. Strafferammen er fengsel inntil 6 år (straffeloven § 157).

Vitnegodtgjørelse: reise, overnatting og tapt inntekt

Vitner som møter etter lovlig innkalling, har krav på godtgjøring etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Loven gir rett til å få dekket reisen etter statens regulativ for innenlands reiser (§ 2). Når et økonomisk tap er dokumentert, kan retten også dekke utlegg og tapt arbeidsfortjeneste så langt det er rimelig (§ 5). Trenger du ledsager på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse, kan også ledsageren få godtgjøring (§ 6).

I straffesaker betaler staten. Domstolene opplyser at du må dokumentere tapt lønn, vanligvis med en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at du er trukket i lønn. Ta med kvitteringer og arbeidsgiverbekreftelse til retten, eller send dem etterpå. I sivile saker er det annerledes: der må du avtale dekning med parten som innkalte deg.

Kort oppsummert

• Som vitne i straffesak har du plikter: å møte i retten når du er lovlig innkalt, og å forklare deg sannferdig.
• Overfor politiet har du ingen plikt til å forklare deg, men du må møte hvis du blir innkalt.
• Nær familie av den tiltalte kan nekte å vitne, og du kan nekte å svare på spørsmål som kan få deg selv straffet.
• Bevisst uriktig forklaring i retten kan gi bot eller fengsel inntil 2 år.
• Staten dekker reise, overnatting og dokumentert tapt lønn når du vitner i en straffesak.