Kan jeg nekte å svare hvis svaret kan få meg selv straffet?

Vitnets rett til å nekte å svare: vernet mot selvinkriminering

Straffeprosessloven § 123 sier at et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet for straff. Det er nok at svaret «vil kunne» gjøre det. Du trenger ikke vise at du faktisk vil bli tiltalt.

Retten gjelder også svar som kan få noen av dine nærmeste straffet. Kretsen er den samme som har fritak for vitneplikt etter § 122: ektefelle, samboer, tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett linje oppover og nedover, søsken og like nær svigerfamilie. Retten kan i tillegg frita deg for spørsmål som kan ramme forloveden din, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken.

Merk forskjellen. Familiefritaket i § 122 gjelder når den tiltalte er familien din, og da kan du nekte å vitne i det hele tatt. § 123 gjelder enkeltspørsmål, og den hjelper deg også når den tiltalte er en fremmed, men svaret ditt kan avsløre noe straffbart om deg eller dine nærmeste. Mer om familiefritaket står i fritak fra vitneplikt for familiemedlemmer.

Vernet gjelder spørsmålet, ikke hele forklaringen. Du må fortsatt svare på alt annet du blir spurt om.

Når retten kan pålegge deg å svare likevel

Retten til å nekte er ikke absolutt. Etter § 123 kan retten pålegge et vitne å forklare seg når det er rimelig etter en samlet vurdering av:

• hva slags sak det er
• hvor mye svaret betyr for å få saken opplyst
• hvilke følger det får for deg å svare

En alvorlig sak der du sitter på opplysninger som er viktige for å finne ut hva som skjedde, kan trekke i retning av at du må svare. Gjelder det du kan bli straffet for, noe lite i forhold til saken, er det mindre sannsynlig at retten vil pålegge deg det. Avgjørelsen tas ved kjennelse, og nekter du å svare etter at kjennelsen er rettskraftig, kan du få bot og i verste fall bli holdt i forvaring inntil du forklarer deg.

Skam og store personlige tap

§ 123 har også en regel for svar som ikke fører til straff, men til andre alvorlige følger. Retten kan frita deg for å svare hvis svaret kan gi deg eller dine nærmeste vesentlig tap av sosialt omdømme eller et annet vesentlig velferdstap, og det ville være urimelig å pålegge deg å svare. Her er utgangspunktet motsatt: du har ikke rett til å tie, men retten kan frita deg.

Et eksempel kan være et spørsmål som vil avsløre et forhold utenfor ekteskapet eller en alvorlig sykdom. Retten vurderer sakens art, hvor viktig svaret er, og forholdene ellers.

Slik bruker du retten i rettssalen

Du trenger ikke kunne loven utenat. Etter § 127 skal retten gjøre deg oppmerksom på det hvis den mener du kan nekte å svare på et spørsmål. Ofte merker dommeren det selv og stopper opp før du svarer.

Merker du det selv, sier du fra før du svarer, for eksempel: «Jeg vil ikke svare på det, fordi svaret kan føre til straff for meg.» Du må gjøre grunnen sannsynlig. Har ikke retten noe annet å gå etter, er det nok at du bekrefter grunnen med forsikring. Du trenger ikke forklare i detalj hva du har gjort, for da ville du jo gitt fra deg det du har rett til å holde tilbake.

Har du begynt å forklare deg om noe, kan du likevel stoppe og nekte å fortsette. Er du selv mistenkt i forholdet saken gjelder, avgir du heller ikke den vanlige forsikringen før forklaringen (§ 132).

Nekt heller enn å lyve

Den som bevisst gir uriktig forklaring for retten, kan straffes etter straffeloven § 221. Paragrafen har et unntak for den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff. Unntaket gjelder likevel ikke hvis du hadde plikt til å forklare deg, for eksempel etter et pålegg fra retten.

Det tryggeste er derfor å bruke retten til å nekte å svare, åpent, i stedet for å gi et usant svar. Strafferammen for uriktig forklaring er bot eller fengsel inntil 2 år.

Kort oppsummert

• Vernet mot selvinkriminering gjør at et vitne kan nekte å svare når svaret kan føre til straff for deg selv eller dine nærmeste.
• Retten kan likevel pålegge deg å svare etter en samlet vurdering av saken, svarets betydning og følgene for deg.
• Ved skam eller store personlige tap kan retten frita deg, men da er det retten som bestemmer.
• Si fra før du svarer, og gjør grunnen sannsynlig. Du trenger ikke forklare detaljene.
• Nekt åpent heller enn å gi et usant svar.