Jeg ble avhørt som vitne, men nå er jeg mistenkt – hva nå?
Går du fra vitne til mistenkt, skal politiet si fra før de avhører deg videre, og du får rettighetene til en mistenkt. Du kan da nekte å forklare deg, ha med forsvarer og be om innsyn i saken. Begynner mistanken å rette seg mot deg midt i et vitneavhør, skal politiet stoppe og gi deg ny informasjon før de fortsetter. Det du sa som vitne, ligger fortsatt i saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fra vitne til mistenkt: hva som endrer seg
Som vitne blir du avhørt om noe du har sett, hørt eller vet. Som mistenkt blir du avhørt fordi politiet undersøker om du selv har gjort noe straffbart. Overgangen kan skje gradvis. Kanskje stemmer ikke forklaringen din med et kamerabilde, eller et annet vitne peker på deg.
Når det skjer, gjelder straffeprosessloven § 232. Før politiet avhører en mistenkt, skal han gjøres kjent med hva saken gjelder og med at han ikke har plikt til å forklare seg. Etter påtaleinstruksen § 8-1 skal du også få vite at du har rett til forsvarer, også i avhøret. Disse opplysningene skal du få før politiet stiller deg spørsmål som mistenkt.
Når mistanken oppstår midt i avhøret
Noen ganger skjer skiftet mens du sitter i avhørsrommet. Du har kanskje fortalt at du var på stedet, og etterforskeren begynner å lure på om du var mer enn tilskuer. Da skal etterforskeren stoppe opp og si at du nå avhøres som mistenkt, med den informasjonen § 232 krever.
Merker du at spørsmålene endrer karakter, kan du spørre direkte: «Er jeg fortsatt vitne, eller er jeg mistenkt nå?» Du kan også velge å avslutte avhøret og si at du vil snakke med en forsvarer før du svarer mer. Det har du rett til uansett rolle.
Rettighetene du får som mistenkt
Mistenkte har flere rettigheter enn vitner:
- Du har ingen plikt til å forklare deg, verken hos politiet eller i retten.
- Du har rett til forsvarer på ethvert trinn av saken, og forsvareren kan være med i avhøret.
- Du kan be om innsyn i sakens dokumenter, også den forklaringen du ga som vitne, så langt det ikke skader etterforskingen.
- Du kan be politiet gjøre bestemte undersøkelser som kan avkrefte mistanken.
Blir du siktet, for eksempel fordi politiet ransaker hjemme hos deg eller pågriper deg, får du stilling som siktet. Da gjelder enda flere av reglene i straffeprosessloven.
Var du egentlig forpliktet til å svare som vitne?
Et vitne har ingen plikt til å forklare seg for politiet. Det følger av straffeprosessloven § 230. Du må møte når du er innkalt, men du kan si nei til å forklare deg. Unntak gjelder for blant annet offentlige tjenestemenn om forhold de kjenner fra jobben.
Velger du å forklare deg som vitne, skal du si sannheten. Politiet skal opplyse om at det er straffansvar for uriktig forklaring. Straffeloven § 221 annet ledd gir likevel en viktig unntaksregel. Den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff, straffes ikke for uriktig forklaring, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg. Det samme gjelder en mistenkt som forklarer seg uriktig om det mistanken gjelder.
I retten har vitner plikt til å forklare seg, men straffeprosessloven § 123 gir rett til å nekte å svare på spørsmål når svaret kan utsette vitnet selv for straff. Det er retten som til slutt avgjør om nektingen holder.
Hva skjer med det du sa som vitne?
Forklaringen du ga som vitne, forsvinner ikke. Den er et av sakens dokumenter og kan bli brukt i saken mot deg. Den kan bli lest opp i retten hvis du senere forklarer deg annerledes.
Det spiller likevel en rolle hvordan forklaringen ble til. Hadde politiet grunn til å mistenke deg allerede før avhøret, men avhørte deg som vitne uten rettighetsinformasjon, kan forsvareren ta det opp. Retten vurderer da hvor mye vekt forklaringen kan få. En forklaring gitt av noen som ikke visste at han var i søkelyset, kan få mindre vekt.
Les derfor nøye gjennom den gamle forklaringen når du får innsyn. Er noe gjengitt feil, si fra skriftlig.
Nadia og brannen i garasjeanlegget
Nadia (45) ringer brannvesenet da det brenner i et felles garasjeanlegg i Fredrikstad. Uka etter blir hun avhørt som vitne. Hun forteller at hun gikk ned for å hente noe i bilen, så røyk og løp opp igjen.
Senere finner politiet ut at en tennvæskeflaske i garasjen har Nadias fingeravtrykk, og at hun var i konflikt med styret i sameiet om en parkeringsplass. Hun blir innkalt på nytt. Etterforskeren åpner med å si at hun nå avhøres som mistenkt for ildspåsettelse, at hun ikke har plikt til å forklare seg, og at hun kan ha forsvarer.
Nadia sier at hun vil ha forsvarer før hun svarer. Ved neste avhør forklarer hun at flasken er hennes og brukes til grillen, som hun oppbevarer i garasjen. Forsvareren ber om innsyn i vitneforklaringen hennes fra første avhør, og ber politiet sjekke kameraet ved inngangen.
Kort oppsummert
- Når du går fra vitne til mistenkt, skal politiet si fra før de avhører deg videre.
- Som mistenkt kan du nekte å forklare deg, ha med forsvarer og be om innsyn.
- Skifter avhøret karakter, kan du spørre om du er vitne eller mistenkt, og be om pause.
- Det du sa som vitne, ligger i saken, men retten vurderer hvordan forklaringen ble til.
- Et vitne som må utsette seg selv for straff for å fortelle sannheten, straffes ikke for uriktig forklaring uten plikt til å forklare seg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.