§ 65. Når tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg skal opphøre
- Tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg kan bare fortsette så lenge faren for gjentakelse består.
- Domfelte, nærmeste pårørende og faglig ansvarlig kan kreve opphør, men først etter ett år (seks måneder i én gruppe saker).
- Påtalemyndigheten kan beslutte opphør når som helst og må senest etter tre år avgjøre om saken skal til tingretten.
- Utvisning gjør at reaksjonen opphører midlertidig.
§ 65. Opphør av reaksjonene
Paragrafen setter en tidsgrense for hvor lenge en særreaksjon kan vare. Både tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg kan bare fortsette så lenge faren for gjentakelse fortsatt er til stede. Dette er samme gjentakelsesfare som § 62 bygger på. Domfelte selv, den nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige ved institusjonen kan kreve at reaksjonen opphører. Hvem som er nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven. Påtalemyndigheten tar saken til tingretten, som avgjør ved dom. Saken skal behandles raskt.
Det er innebygd ventetid før en begjæring kan fremmes. Domfelte og de andre kan ikke kreve opphør før det har gått ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør ble endelig. For reaksjoner som bygger på gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art (§ 62 annet ledd), er ventetiden seks måneder. Påtalemyndigheten er ikke bundet av dette og kan når som helst beslutte opphør. Senest tre år etter siste rettskraftige dom må den enten beslutte opphør eller legge saken fram for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal fortsette. Reaksjoner etter § 62 annet ledd opphører uansett senest tre år etter overføringsdommen.
Er den domfelte utvist og forlater landet, opphører reaksjonen midlertidig. Kommer vedkommende tilbake, må påtalemyndigheten ta stilling til om den skal fortsette eller falle bort. Velger påtalemyndigheten å la den fortsette, og det er gått over tre år siden siste rettskraftige dom, må saken bringes inn for tingretten.
Paragrafen avslutter en kort rekke om særreaksjoner for utilregnelige. Paragraf 62 setter vilkårene for overføring til tvungent psykisk helsevern. Ett av vilkårene er at faren for en ny alvorlig krenkelse er nærliggende. Ved vurderingen av gjentakelsesfaren ser retten blant annet på lovbryterens sykdomshistorie og psykiske tilstand. Paragraf 63 åpner for tvungen omsorg i en fagenhet, med adgang til å gjennomføre den utenfor enheten etter avtale, og § 64 gir nærmere regler om gjennomføringen. Foran ligger § 61 om at retten kan frafalle straff. Etter § 65 tar loven opp inndragning, blant annet i § 66 og § 67.