Tvungen omsorg som særreaksjon, forklart
Tvungen omsorg er en særreaksjon som retten kan idømme en utilregnelig lovbryter, i praksis særlig en person med høygradig psykisk utviklingshemming. Vilkårene er de samme som for tvungent psykisk helsevern: et alvorlig lovbrudd og nærliggende fare for nye. Omsorgen gjennomføres i en fagenhet i spesialisthelsetjenesten, og den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje. Reaksjonen har ingen fast lengde og må opphøre når gjentakelsesfaren er borte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tvungen omsorg som særreaksjon er mindre kjent enn tvungent psykisk helsevern, fordi den rammer en liten gruppe. Reglene står i straffeloven kapittel 12, og de skal sikre at personer som ikke kan straffes, likevel ikke får utsette andre for fare gjentatte ganger.
Hva tvungen omsorg er som særreaksjon
Tvungen omsorg er ikke straff. Den er en særreaksjon, altså en reaksjon som ikke bygger på skyld, men på faren for nye lovbrudd. Straffeloven § 63 gir retten mulighet til å idømme tvungen omsorg «på vilkår som nevnt i § 62». Overskriften på paragrafen viser til psykisk utviklingshemmede i høy grad, og lovteksten viser til utilregnelighet etter § 20 annet til fjerde ledd.
I praksis betyr det at tvungen omsorg er tenkt for personer som er utilregnelige på grunn av høygradig psykisk utviklingshemming, mens tvungent psykisk helsevern er tenkt for dem som er utilregnelige på grunn av psykisk sykdom. Forskjellen ligger i hva slags tiltak som trengs: omsorg og tilrettelegging, ikke behandling av en sykdom i vanlig forstand.
Vilkårene for å idømme den
Retten må finne at lovbryteren var utilregnelig, jf. straffeloven § 20. Videre må de samme vilkårene som i § 62 være oppfylt. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, eller som kunne utsette dem for fare. Særreaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse må være nærliggende.
Retten må ha en rettspsykiatrisk undersøkelse før den idømmer tvungen omsorg. Det følger av straffeprosessloven § 165. De sakkyndige uttaler seg om utviklingshemmingens grad, funksjonsnivå og risikoen for nye handlinger.
Hvordan tvungen omsorg gjennomføres
Etter straffeloven § 63 skal tvungen omsorg utholdes i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot, kan fagenheten avtale at omsorgen gjennomføres utenfor enheten, etter nærmere forskrift. Fagenheten har likevel det overordnede ansvaret.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Straffeloven § 64 sier at deler av psykisk helsevernloven gjelder tilsvarende så langt de passer ved gjennomføringen: kapittel 1, kapittel 4 med noen unntak og kapittel 6. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen, blant annet om hvilke vedtak som kan overprøves etter tvisteloven kapittel 36.
Hva som skiller tvungen omsorg fra tvungent psykisk helsevern
Begge reaksjonene krever utilregnelighet, alvorlig lovbrudd og nærliggende fare, og begge opphører etter de samme reglene i § 65. Forskjellen ligger i gjennomføringen. Tvungent psykisk helsevern følger psykisk helsevernloven kapittel 5, med behandling i psykiatrisk institusjon. Tvungen omsorg følger egne regler i § 63 og § 64 og skjer i fagenhet, med særlig fokus på tilrettelegging og omsorg.
For den domfelte kan det bety et annet tilbud i hverdagen, med personale som kjenner utviklingshemming, i stedet for psykiatrisk behandling.
Hvor lenge varer tvungen omsorg
Som tvungent psykisk helsevern har tvungen omsorg ingen fast lengde. Etter straffeloven § 65 kan reaksjonen bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt. Den domfelte, nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige kan begjære opphør, tidligst ett år etter at dommen er endelig. Påtalemyndigheten kan beslutte opphør når som helst og må senest tre år etter siste rettskraftige dom enten avslutte eller bringe saken inn for tingretten. Blir den domfelte utvist og forlater riket, opphører reaksjonen midlertidig. Kommer vedkommende tilbake, avgjør påtalemyndigheten om den skal opprettholdes.
Elias og dagsenteret
Elias, 27, har høygradig psykisk utviklingshemming. Etter at rutinene på dagsenteret ble endret uten forvarsel, slo han en ansatt i ansiktet så hardt at hun fikk brudd i kinnbenet. Det var tredje gang i løpet av ett år at han hadde skadet en ansatt.
Påtalemyndigheten tok ut tiltale, og to sakkyndige konkluderte med at Elias ikke hadde forutsetning for å forstå handlingens rekkevidde. Retten fant ham utilregnelig. Siden det var fare for nye alvorlige skader, og vanlige tiltak i kommunen ikke hadde vist seg tilstrekkelige, dømte retten ham til tvungen omsorg.
Elias ble plassert i en fagenhet med personale som kjente utviklingshemming. Foreldrene hans kunne etter ett år be om opphør, men de sakkyndige mente at faren fortsatt var til stede. Påtalemyndigheten måtte uansett vurdere saken på nytt senest tre år etter dommen.
Kort oppsummert
- Tvungen omsorg er en særreaksjon etter straffeloven § 63 for utilregnelige lovbrytere, i praksis særlig personer med høygradig psykisk utviklingshemming.
- Vilkårene er de samme som for tvungent psykisk helsevern i § 62: alvorlig lovbrudd, behov for å verne samfunnet og nærliggende fare for nye krenkelser.
- Omsorgen gjennomføres i en fagenhet i spesialisthelsetjenesten, og den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje.
- Reaksjonen har ingen fast lengde, men opphører når gjentakelsesfaren er borte, og påtalemyndigheten må vurdere den senest tre år etter siste dom.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.