Overføring til tvungent psykisk helsevern: når retten kan bruke det
Retten kan dømme en utilregnelig lovbryter til tvungent psykisk helsevern når lovbruddet krenket eller kunne utsette andres liv, helse eller frihet for fare. I tillegg må reaksjonen være nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig krenkelse må være nærliggende. Det finnes også en vei for gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, men vilkårene er strengere. Retten må alltid ha en rettspsykiatrisk undersøkelse først.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
En dom på tvungent psykisk helsevern er ikke straff. Den er en særreaksjon som kan brukes når en person er strafferettslig utilregnelig og samfunnet må beskyttes mot nye lovbrudd. Her går vi gjennom vilkårene i straffeloven § 62 ett for ett, slik at du kan se hvorfor reaksjonen brukes i noen saker og ikke i andre.
Første vilkår: personen må være utilregnelig
Alle vilkårene bygger på at lovbryteren er utilregnelig etter straffeloven § 20 annet til fjerde ledd. Det betyr sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming på handlingstidspunktet. Tilregnelige lovbrytere kan ikke dømmes til tvungent psykisk helsevern, selv om de er psykisk syke. De får i stedet vanlig straff.
Barn under 15 år er heller ikke omfattet. De er ikke utilregnelige etter bestemmelsen, men ansvarsfrie på grunn av alder.
Andre vilkår: et alvorlig lovbrudd
Etter § 62 første ledd må lovbryteren ha begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, eller som kunne utsette disse rettsgodene for fare. Det er altså ikke bare drap og vold som kan være aktuelt. Også handlinger som kunne ha ført til alvorlig skade, kan komme inn under bestemmelsen. Tyveri, skadeverk på ting og vanlige ordensforstyrrelser rammer derimot i seg selv ikke slike rettsgoder.
Gjentatte lovbrudd som ikke er så alvorlige, kan falle under annet ledd. Da kreves det at lovbruddene er av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, og at andre tiltak åpenbart har vist seg uhensiktsmessige.
Tredje vilkår: reaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet
Retten kan ikke dømme til tvungent psykisk helsevern bare fordi noen er syk. Den må finne at reaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet. Det betyr at faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse må være nærliggende. «Nærliggende» er mer enn en teoretisk mulighet. Retten må ha et reelt grunnlag for å si at det er stor risiko for at noe lignende skjer igjen.
Ved gjentatte lovbrudd etter annet ledd er kravet strengere: faren for nye lovbrudd av samme art må være særlig nærliggende.
Slik vurderer retten faren
Loven peker på hva retten skal legge vekt på: det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige atferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Her er sakkyndige sentrale. Straffeprosessloven § 165 pålegger retten å la siktede undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme tvungent psykisk helsevern.
De sakkyndige beskriver diagnose, behandling og risiko. Retten bestemmer til slutt om vilkårene i loven er oppfylt, og er ikke bundet av konklusjonene.
Når utilregneligheten har påvirket forsettet
Fjerde ledd i § 62 tar høyde for at en utilregnelig person kan ha mistolket situasjonen. Reaksjonen kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har gjort at lovbryteren var i faktisk villfarelse, eller var i en tilstand som ikke passer med å ha forsett. En som tror naboen er et monster og angriper ham, har ikke samme forståelse av situasjonen som en tilregnelig person, men kan likevel bli overført hvis vilkårene ellers er oppfylt.
Kasper og leiligheten i Skien
Kasper, 29, trodde at overvåkingskameraer i leiligheten hans sendte tankene hans til naboene. En natt gikk han inn til naboen med en kjøkkenkniv og ropte at han skulle stoppe «lekkasjen». Naboen rakk å komme seg ut, men fikk et kutt i armen.
To sakkyndige undersøkte Kasper og konkluderte med at han var psykotisk. Han var utilregnelig, og retten kunne ikke straffe ham. Lovbruddet krenket naboens liv og helse, og de sakkyndige mente faren for ny vold var nærliggende uten behandling. Tingretten dømte ham til overføring til tvungent psykisk helsevern.
Etter dommen bestemmer det regionale helseforetaket i Kaspers bostedsregion hvilken institusjon som får ansvaret. De første tre ukene skal Kasper ha døgnopphold i institusjonen.
Hadde Kasper bare kastet en stein i en rute, ville retten neppe funnet at vilkåret om fare for en ny alvorlig krenkelse var oppfylt.
Hva dom på tvungent psykisk helsevern betyr i praksis
Dommen er ikke tidsbestemt. Reaksjonen kan bare opprettholdes så lenge vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt, og den domfelte, nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige kan begjære opphør, første gang etter ett år. Reglene om opphør står i straffeloven § 65. Dommen følges opp etter psykisk helsevernloven kapittel 5.
Etter de tre første ukene bestemmer den faglig ansvarlige hvordan helsevernet gjennomføres. Ved en dom etter § 62 første ledd skal det legges særlig vekt på behovet for samfunnsbeskyttelse. Vedtak om overføring til andre tiltak kan påklages til kontrollkommisjonen av den domfelte, hans nærmeste pårørende og påtalemyndigheten.
Spørsmålet om erstatning til den som ble skadet, er en egen sak. Det er omtalt i artikkelen om ansvar for skader en person med alvorlig psykisk lidelse forårsaker.
Kort oppsummert
- Retten kan bruke dom på tvungent psykisk helsevern bare mot en lovbryter som er utilregnelig etter straffeloven § 20.
- Lovbruddet må ha krenket eller kunne utsette andres liv, helse eller frihet for fare, og reaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet.
- Faren for en ny og alvorlig krenkelse må være nærliggende, og ved gjentatte mindre alvorlige lovbrudd må den være særlig nærliggende.
- Retten skal ha rettspsykiatrisk undersøkelse før den dømmer, men er ikke bundet av de sakkyndige.
- Reaksjonen er ikke straff, har ingen fast lengde og må opphøre når gjentakelsesfaren er borte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.