§ 64. Hvordan tvungen omsorg gjennomføres

Paragrafen handler om hvordan tvungen omsorg skal gjennomføres i praksis. Tvungen omsorg er en særreaksjon som etter § 63 kan idømmes utilregnelige, på de vilkårene som står i § 62. Loven skriver ikke ut alle reglene selv. Den låner i stedet regler fra psykisk helsevernloven og gir Kongen fullmakt til å utfylle resten i forskrift (regler under loven).

Første ledd sier at deler av psykisk helsevernloven gjelder tilsvarende så langt de passer. Hvilke deler som gjelder, avhenger av hvor omsorgen gjennomføres. Skjer den i fagenheten, gjelder ett sett med regler. Skjer den utenfor fagenheten, gjelder et snevrere sett. Noen bestemmelser i psykisk helsevernloven er uttrykkelig holdt utenfor. En bestemmelse gjelder bare så langt Kongen har fastsatt det i forskrift.

Andre og tredje ledd legger mye til Kongen. Kongen kan gi forskrift om at et kapittel i helse- og omsorgstjenesteloven skal gjelde tilsvarende, og fastsette særlige regler om saksbehandlingen. I tillegg gir Kongen forskrift med nærmere regler om gjennomføringen, blant annet om hvilke vedtak domstolene kan overprøve etter tvistelovens regler. Overprøving betyr at vedtaket kan prøves på nytt. Adgangen til forskrift om helse- og omsorgstjenesteloven og saksbehandlingen er valgfri («kan»), mens forskriften om gjennomføringen er formulert som at Kongen «gir» den.

Paragrafen må leses sammen med reglene rundt. § 63 sier at tvungen omsorg kan idømmes på vilkårene i § 62, som handler om overføring til tvungent psykisk helsevern. § 65 bestemmer at begge reaksjonene bare kan holdes ved like så lenge faren for gjentakelse består. Foran ligger § 60 om utsatt straffutmåling og § 61 om frafall av straff. Etter § 65 skifter loven tema til inndragning: § 66 sier at inndragning kan brukes alene eller i tillegg til straff og andre reaksjoner, § 67 gjelder utbytte av straffbare handlinger og § 68 utvidet inndragning.