§ 26 u. Når tidligpensjon og særalderspåslag begynner og opphører

Paragrafen fastsetter fra når tidligpensjon og særalderspåslag settes i gang, og når utbetalingen stanser. Tidligpensjon etter §§ 26o og 26p kommer tidligst måneden etter at medlemmet har meldt fra om uttak, og aldri før retten faktisk er oppstått. Utbetalingen varer til og med den måneden medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. Dør medlemmet mens tidligpensjonen løper, stopper den ved utgangen av måneden etter dødsmåneden.

Særalderspåslaget følger et lignende mønster, men kobles til tidligpensjonen: har medlemmet mottatt tidligpensjon etter dette kapittelet eller en tilsvarende ytelse fra en annen offentlig ordning, starter påslaget først måneden etter at den siste tidligpensjonsutbetalingen er gjort. Har medlemmet ikke hatt slik tidligpensjon, gjelder samme regel som for tidligpensjonen: utbetaling tidligst måneden etter melding, og aldri før retten er inntrådt. Også påslaget faller bort ved utgangen av måneden etter dødsmåneden. Endringer som følge av senere hendelser gis virkning fra måneden etter at det utløsende forholdet inntraff, likevel med et unntak for den livsvarige reduksjonen som er omtalt i § 26s.

Reglene henger sammen med vilkårene for selve ytelsene: retten til tidligpensjon følger av § 26o og § 26p, mens retten til særalderspåslag følger av § 26r. Den livsvarige reduksjonen av påslaget som § 26s regulerer, har et eget virkningstidspunkt som er unntatt fra hovedregelen her. Tilsvarende oppstarts- og opphørsregler for den ordinære alderspensjonen finnes i § 26, som blant annet lar utbetalingen fortsette en måned lenger dersom avdøde etterlater seg ektefelle.