§ 26 o. Tidligpensjon ved særaldersgrense fire år lavere
- § 26 o gir tidligpensjon til medlemmer født 1967 eller senere med særaldersgrense fire år lavere enn folketrygdalderen.
- Vilkåret er minst 10 av de siste 15 årene i en slik stilling, og ingen samtidig mottak av særalderspåslag eller AFP.
- Full pensjon er 66 prosent av grunnlaget ved minst 30 års tjenestetid, ellers avkortet.
- Uttaksgraden begrenses av samtidig jobb eller uføretrygd, og fastsettes på nytt ved endringer.
§ 26 o. Tidligpensjon til personer med særaldersgrense fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden
§ 26 o gir rett til tidligpensjon for medlemmer født i 1967 eller senere som har hatt en stilling med særaldersgrense som er fire år lavere enn alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, og som har fratrådt denne stillingen helt eller delvis. Vilkåret er at medlemmet i minst 10 av de siste 15 årene før særaldersgrensen – eller før uttaket – har stått i en slik stilling med lavere særaldersgrense; tid med uførepensjon eller midlertidig uførepensjon teller ikke med i denne perioden. Er vilkåret oppfylt ved ett uttak, regnes det som oppfylt også senere. I tillegg må medlemmet verken ha mottatt eller motta særalderspåslag, avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig ordning.
For de eldste årskullene gjelder overgangsregler: personer født i 1967 til 1969 kan ta ut tidligpensjon før særaldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, og for den som er født i januar 1967 kan uttaket skje inntil tre år tidligere enn særaldersgrensen; for hver måned senere fødselsmåned skyves dette tidspunktet én måned fram. Den som er født i 1970 eller senere, kan først ta ut tidligpensjon fra selve særaldersgrensen. Full tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og krever minst 30 års samlet tjenestetid; er tjenestetiden kortere, avkortes pensjonen forholdsmessig.
Fortsetter medlemmet i en medlemspliktig stilling etter uttaket, eller mottar vedkommende samtidig midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd, settes uttaksgraden slik at den, sammen med stillingsandelen eller uføregraden, aldri overstiger 100 prosent; foreligger begge deler samtidig, trekkes begge fra. Endrer disse forholdene seg senere, må uttaksgraden fastsettes på nytt, og en økning behandles som et eget deluttak. Ordningen speiler i stor grad § 26 n, men gjelder en annen gruppe årskull med en annen kombinasjon av alder og særaldersgrense, og har samme kobling til reduksjonsreglene mot inntekt i § 26 q og til det alternative, livsvarige særalderspåslaget i § 26 r.