Særalderspåslaget forklart: 7,7, 6,5 eller 5,8 prosent
Særalderspåslaget er et tillegg til alderspensjonen for deg med særaldersgrense, regnet som en prosent av pensjonsgrunnlaget. Fullt påslag er 7,7 prosent når aldersgrensen er 60 år, 6,5 prosent ved 63 år og 5,8 prosent ved 65 år. Full sats krever 30 års tjenestetid, og er tjenestetiden kortere, avkortes påslaget forholdsmessig. Påslaget utbetales tidligst fra 62.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva påslaget er
Særalderspåslaget er en del av den nye pensjonsordningen for stillinger med særaldersgrense, som trådte i kraft 1. januar 2026. Det er regulert i statens pensjonskasselov § 26 r og gjelder deg som er født 1963 eller senere.
Påslaget gis som et tillegg til alderspensjonen din, og det er laget for stillinger med lavere aldersgrense. Det er et livsvarig nivå. Du får det altså ikke bare fram til 67, slik tidligpensjonen gir.
Satsene: 7,7, 6,5 og 5,8 prosent
Satsen avhenger av hvor mye lavere særaldersgrensen er enn alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, som er 67 år. Fullt særalderspåslag er:
- 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget når særaldersgrensen er sju år lavere, altså 60 år
- 6,5 prosent når den er fire år lavere, altså 63 år
- 5,8 prosent når den er to år lavere, altså 65 år
Pensjonsgrunnlaget er lønnen din slik pensjonskassen regner den, begrenset til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Satsene sier hvor mye du får av pensjonsgrunnlaget når du har full tjenestetid og de andre vilkårene er oppfylt.
Kravet på 30 års tjenestetid
Fullt påslag krever at du har minst 30 års tjenestetid. Er tjenestetiden kortere, avkortes påslaget forholdsmessig. Har du 24 år, får du 24/30, altså 80 prosent av det fulle påslaget.
Loven sier «tjenestetid». KLP opplyser at det etter 2025 bare er medlemstid i stilling med særaldersgrense som teller for påslaget. Er du i en annen kasse enn Statens pensjonskasse, bør du derfor se i vedtektene eller spørre kassen om hvordan tjenestetiden din regnes.
Slik regnes pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlaget er lønnen i stillingen din slik pensjonskassen fastsetter den. Har du sluttet før du tar ut påslaget, reguleres pensjonsgrunnlaget med lønnsveksten fram til uttaket. Det følger av statens pensjonskasselov § 42 og betyr at et par år uten stilling ikke fryser påslaget på gammelt lønnsnivå.
Har du hatt flere stillinger etter hverandre med ulike særaldersgrenser, er det den siste som legges til grunn. Når du går over til en stilling med lavere aldersgrense, gjelder den nye grensen for pensjonsberegningen etter tre års tjeneste i den nye stillingen (§ 44 ellevte ledd). Har du samtidige stillinger med ulike grenser, tas det utgangspunkt i den laveste, forutsatt minst tre år i en stilling med den grensen.
Når og hvordan påslaget utbetales
Påslaget utbetales tidligst fra du når laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden, som er 62 år. Du må samtidig ha fratrådt medlemspliktig stilling med minst 10 prosent, regnet mot full stilling. Mellom 62 og 67 kan du ta ut påslaget uten at du først har tatt tidligpensjon.
Har du tatt ut tidligpensjon, utbetales påslaget fra måneden etter siste utbetaling av tidligpensjon, altså rundt 67 år. Det er ikke lov å ta tidligpensjon og påslag samtidig.
Påslaget opphører ved utgangen av måneden etter at du dør.
Hvis du jobber en del av tiden
Har du en medlemspliktig stilling etter at du har tatt ut påslaget, settes uttaksgraden til 100 prosent minus stillingsandelen. Tar du ut påslaget og jobber 40 prosent, får du altså 60 prosent av påslaget. Mottar du uførepensjon eller uføretrygd, trekkes også den høyeste uføregraden fra. Skjer det endringer, fastsettes det en ny uttaksgrad fra måneden etter.
Økt stillingsandel etter uttaket gir ikke ny uttaksgrad. Er uttaksgraden økt, regnes det ut et nytt deluttak for økningen.
Hva som kan redusere påslaget
Tar du ut påslaget senere enn to år før du fyller 67, og du ikke har tatt tidligpensjon eller tilsvarende pensjon tidligere, reduseres det livsvarige nivået med 1/36 av ytelsen for hver måned det senere uttaket skjer. Det gjelder etter § 26 s tredje ledd. Tar du ut før den datoen, får du ingen slik reduksjon.
I tillegg reduseres påslaget når du har inntekt over en inntektsgrense. Den er pensjonsgrunnlaget i en eventuell ny medlemspliktig stilling pluss ett grunnbeløp. Reduksjonen er livsvarig og skjer med virkning fra året etter at skatteoppgjøret foreligger. Er påslaget gradert fordi du også har uførepensjon, gjelder særlige regler.
Camilla med aldersgrense 63
Camilla er født 1980 og har en stilling med særaldersgrense 63. Pensjonsgrunnlaget hennes er 700 000 kroner. Hun har 30 års tjenestetid i slike stillinger, og får dermed hele påslaget.
Satsen for aldersgrense 63 er 6,5 prosent. Av 700 000 kroner er det 45 500 kroner i året. Hadde hun bare hatt 20 års tjenestetid, hadde hun fått 20/30 av dette, altså 30 333 kroner.
Camilla fyller 62 i 2042. Hun slutter helt som 62-åring og tar ut påslaget med en gang. Dette er et overslag. Beløpet kan endres med lønnsregulering og andre forhold.
Kort oppsummert
- Særalderspåslaget er 7,7 prosent for aldersgrense 60, 6,5 prosent for 63 og 5,8 prosent for 65, regnet av pensjonsgrunnlaget.
- Full sats krever 30 års tjenestetid, og kortere tid gir et forholdsmessig lavere påslag.
- Påslaget utbetales tidligst fra 62 og kommer etter eventuell tidligpensjon.
- Senere uttak enn to år før 67 kan gi en livsvarig reduksjon på 1/36 per måned, og inntekt over en grense reduserer også påslaget.
- Satsen følger aldersgrensen i stillingen. Er du født 1962 eller tidligere, gjelder de gamle bestemmelsene i loven i stedet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.