§ 26. Start og opphør av alderspensjon

Statens pensjonskasseloven·LOV-1949-07-28-26

Kort oppsummert

§ 26 sier når alderspensjonen starter, stanser og hva som skjer ved dødsfall.
Pensjonen løper til og med måneden etter dødsmåneden, med en ekstra måned til gjenlevende ektefelle.
Blir medlemmet på nytt medlemspliktig, faller oppsatt eller løpende pensjon bort eller reduseres.
Reglene i § 26 er byggesteinen for flere nyere bestemmelser om uttak og opphør av pensjon.

Lovteksten ordrett

§ 26

Alderspensjon etter § 21 løper fra den første dag i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 23 første ledd fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen, dog tidligst fra den første dag i måneden etter fylte 65 år. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned.

Dersom et medlem dør uten at alderspensjonen er begynt å løpe etter reglene i foregående ledd, og medlemmet ved dødsfallet heller ikke oppebar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, skal det, dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, utbetales et beløp svarende til en måneds alderspensjon regnet som om medlemmet med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen, men ikke ut over 67 år. Det samme gjelder mottaker av pensjon etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Retten til oppsatt pensjon faller bort dersom medlemmet på ny blir innskottspliktig i Pensjonskassen. Tjenestetiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling. Løpende alderspensjon faller også bort ved ny innskottsplikt dersom grunnlaget i den nye stilling er minst like stort som grunnlaget i den tidligere stilling. Er grunnlaget i den nye stilling mindre, utbetales pensjon av forskjellen mellom grunnlagene. Dersom medlemmet ved endelig fratreden ikke har rett til straks å få pensjon for den siste stillingen, får han eller hun igjen sin opprinnelige pensjon inntil vedkommende når aldersgrensen i den siste stillingen. Fra da av blir pensjonen beregnet etter den samlede tjenestetiden. Pensjonen beregnes etter reglene i § 22.

Opphør og endringer i pensjonen etter bestemmelse i foregående ledd skjer fra den første i måneden etter at den begivenhet fant sted som førte til opphøret eller endringen.

Når særlige lønnsforhold gjør det rimelig, kan utbetaling av alderspensjon etter § 21 settes i gang fra den første dag etter at lønnen er opphørt.

Kilde: Lovdata — Statens pensjonskasseloven § 26

Hva betyr dette?

§ 26 fastsetter når alderspensjonen begynner å løpe, når den stanser, og hva som skjer hvis medlemmet dør. Pensjon etter § 21 starter måneden etter at lønnen opphører. Pensjon etter § 23 første ledd starter senest måneden etter fylte 67 år når folketrygden begynner å utbetale alderspensjon, eller måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men tidligst måneden etter fylte 65 år. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden, og ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Dør medlemmet før pensjonen har begynt å løpe, og vedkommende verken hadde uførepensjon eller midlertidig uførepensjon, får en gjenlevende ektefelle utbetalt et beløp tilsvarende én måneds pensjon, beregnet som om medlemmet hadde fortsatt i jobben fram til aldersgrensen, men ikke lenger enn til fylte 67 år. Det samme gjelder for den som mottok avtalefestet pensjon fra Pensjonskassen.

Bestemmelsen henger tett sammen med §§ 21 til 23, som avgjør om og når noen i det hele tatt har rett til alderspensjon. § 21 gir rett til pensjon ved eller etter aldersgrensen, eller tidligere dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år, eller ved fylte 67 år, mens § 23 gir rett til oppsatt pensjon for den som slutter uten straks å få utbetalt pensjon. § 26 tredje ledd regulerer hva som skjer med en oppsatt eller løpende pensjon dersom medlemmet begynner i en ny stilling som igjen gir plikt til medlemskap i Pensjonskassen: retten til oppsatt pensjon faller da bort, og tjenestetiden legges i stedet til den nye stillingen. Er grunnlaget i den nye stillingen lavere enn i den gamle, utbetales bare differansen. Slutter medlemmet til slutt uten rett til straks pensjon i den siste stillingen, gjeninntrer den opprinnelige pensjonen fram til aldersgrensen i den siste stillingen nås, og pensjonen beregnes deretter samlet etter § 22. Femte ledd åpner for at utbetalingen kan starte allerede dagen etter at lønnen opphører, dersom særlige lønnsforhold gjør det rimelig.

Pensjonen som § 26 regulerer starten og opphøret av, levealdersjusteres etter §§ 24, 24 a, 24 b og 24 c, og for medlemmer med flere samtidige stillinger gjelder i tillegg reglene i § 25. Flere nyere bestemmelser bygger videre på de samme prinsippene om starttidspunkt og opphør: § 26 c om uttak av alderspensjon i påslagsordningen, § 26 l om opphør av pensjon, § 26 n om den særskilte tidligpensjonsordningen, § 26 q om reduksjon av tidligpensjon mot inntekt, § 26 t om flere stillinger med ulik særaldersgrense og § 26 u om uttak av tidligpensjon og særalderspåslag.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i statens pensjonskasseloven →