§ 26 p. Tidligpensjon ved særaldersgrense sju år lavere

§ 26 p gir rett til tidligpensjon for medlemmer født i 1970 eller senere som har en særaldersgrense sju år under alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden. For å ha rett til pensjonen må vedkommende i løpet av de siste 15 årene før særaldersgrensen, eller før uttak, ha hatt en slik stilling med særaldersgrense i minst ti år. Tid med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon teller ikke med i denne beregningen, men er vilkåret først oppfylt ved ett uttak, regnes det som oppfylt også senere. Et tilleggsvilkår er at medlemmet verken mottar eller har mottatt særalderspåslag, og heller ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller en tilsvarende ytelse fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.

For årskullene 1970 til 1972 gjelder en overgangsregel: disse kan ta ut tidligpensjon før særaldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år, og hvor tidlig varierer med fødselsmåned – fra inntil tre år tidlig for dem som er født i januar 1970, gradvis mindre for senere fødselsmåneder samme år. Fra og med årskullet 1973 kan tidligpensjon tidligst tas ut fra selve særaldersgrensen. Full tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og krever minst 30 års samlet tjenestetid; er tjenestetiden kortere, avkortes pensjonen forholdsmessig.

Fortsetter medlemmet i en medlemspliktig stilling etter uttak, eller mottar midlertidig uførepensjon, uførepensjon eller uføretrygd, kan uttaksgraden for tidligpensjonen ikke settes høyere enn det som er igjen når stillingsandelen og uføregraden er trukket fra 100 prosent; er det flere slike uføreytelser med ulik grad samtidig, legges den høyeste graden til grunn. Endrer disse forholdene seg, skal det fastsettes en ny uttaksgrad, og en økning i graden gir et eget nytt deluttak. § 26 p må ses i sammenheng med den tilsvarende ordningen for medlemmer med fire år lavere særaldersgrense, som begge inngår i kapittel 5 b sammen med reglene om tidligpensjon for de eldste årskullene og virkeområdet for kapitlet. Uttaket reduseres videre mot pensjonsgivende inntekt, som et alternativ til et livsvarig særalderspåslag, og opphører senest når medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.