§ 26 s. Inntektsgrense og livsvarig reduksjon av særalderspåslaget

Paragrafen bestemmer hvordan særalderspåslaget kan bli mindre resten av livet dersom medlemmet tjener over en fastsatt grense. Når uttaksgraden av påslaget bestemmes, må Pensjonskassen samtidig regne ut en inntektsgrense for det enkelte kalenderåret. Grensen bygger på pensjonsgrunnlaget i en stilling medlemmet står i etter uttak, med et tillegg av folketrygdens grunnbeløp. Endrer stillingsprosenten seg og pensjonsgrunnlaget dermed øker, skal grensen som hovedregel regnes om - men ikke når økningen alene skyldes at medlemmet jobber mer i den samme jobben. Grensen deles opp etter hvor mange måneder i uttaksåret det faktisk kommer utbetaling.

Den livsvarige reduksjonen slår inn året etter at skatteoppgjøret er klart, og bygger på hvor mye medlemmet har tjent utover grensen. Beregningen skjer ved en brøk: det som er tjent over grensen, deles på tre ganger pensjonsgrunnlaget for påslaget. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt, ikke annen formue eller kapitalavkastning. Det gjøres et unntak dersom inntekten stammer fra en jobb eller aktivitet som allerede er avsluttet - da skal den ikke telle med. Et medlem som har gradert påslag fordi vedkommende samtidig mottar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, slipper å få arbeidsavklaringspenger regnet inn i reduksjonen. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om reduksjon og periodisering.

Bestemmelsen hører hjemme i kapittelet om tidligpensjon og særalderspåslag for dem med lavere aldersgrense enn den vanlige, jf. § 26m. Retten til selve særalderspåslaget følger av § 26r, mens § 26q har en tilsvarende inntektsgrense for tidligpensjon etter §§ 26o og 26p. Har medlemmet flere etterfølgende stillinger med ulik særaldersgrense, er det den siste grensen som gjelder, jf. § 26t, og utbetaling, opphør og dødsfall er regulert i § 26u. Inntektsbegrepet som brukes her, er det samme pensjonsgivende inntektsbegrepet folketrygdloven bruker for personinntekt.