§ 26 t. Ulik særaldersgrense i flere stillinger
- Har medlemmet hatt flere stillinger etter hverandre med ulik særaldersgrense, gjelder som hovedregel den siste grensen.
- Har medlemmet flere stillinger samtidig, brukes den laveste grensen, men bare om vedkommende har hatt akkurat den stillingen i minst tre år.
- Overgang til en stilling med lavere grense får først virkning for beregningen etter tre års tjeneste der.
- Paragrafen gjelder ikke personer omfattet av overgangsordningen i § 26n.
§ 26 t. Flere stillinger med ulik særaldersgrense
Paragrafen løser hvilken særaldersgrense som skal legges til grunn når et medlem har hatt mer enn én stilling med ulik grense. Har medlemmet gått fra en stilling til en annen etter tur, er det som hovedregel den siste særaldersgrensen som teller. Har medlemmet derimot flere stillinger på samme tid med forskjellig grense, brukes i stedet den laveste av grensene - men bare dersom vedkommende har stått i akkurat den stillingen i minst tre år før grensen nås eller før fratreden med rett til ytelsen.
Regelen om siste særaldersgrense ved etterfølgende stillinger har et unntak: går medlemmet over til en stilling med lavere grense, er det likevel den nye, lavere grensen som gjelder for beregningen først etter tre års tjeneste der. Før de tre årene er gått, blir altså den gamle, høyere grensen stående. Dette hindrer at et kort opphold i en stilling med lav grense alene utløser tidligere rett til ytelser.
Bestemmelsen står i kapittelet som gjelder personer født i 1963 eller senere med lavere aldersgrense enn den alminnelige, jf. § 26m. Den gjelder likevel ikke personer som omfattes av den særskilte overgangsordningen for årskullene 1963 til 1969 i § 26n, som har egne regler for når tidligpensjon kan tas ut.