§ 17-1. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
- Under en grense Stortinget setter, betaler mottakere av pensjon eller overgangsstønad verken skatt eller trygdeavgift.
- Over grensen kan skattene ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overskytende beløp.
- Inntekten øker med 1,5 prosent av nettoformue over 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner per ektefelle, uten primærbolig.
- EØS-bosatte mottakere av norsk pensjon kan kreve begrensningen på visse vilkår.
§ 17-1. Begrensning ved lav alminnelig inntekt
- inntektsskatt til kommunen,
- inntektsskatt til fylkeskommunen,
- fellesskatt til staten,
- trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene,
- trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt.
- skattyteren er bosatt i annen EØS-stat
- Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og
- hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
Paragrafen begrenser skatten din når inntekten er lav. Den virker på to nivåer. Er den alminnelige inntekten (inntekten etter fradrag, med visse tillegg) under en grense Stortinget fastsetter, og du får pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden (kapittel 17 A), fastsettes verken skatt eller trygdeavgift. Ligger inntekten over grensen, kan summen av skattene som teller med ikke bli mer enn 55 prosent av den delen av inntekten som ligger over grensen.
Skattene som teller med i taket, er inntektsskatt til kommune og fylkeskommune, fellesskatt og trygdeavgift, og av trinnskatten bare den delen som følger de to laveste satsene. Lovbestemte fradrag i skatt tas det ikke hensyn til når taket regnes ut.
Før grensene brukes, legges det til inntekten et tillegg på 1,5 prosent av nettoformuen ved statsskattefastsettingen. Bare formue over 200 000 kroner regnes med for enslige. For gifte gjelder 100 000 kroner per ektefelle. Egen primærbolig holdes utenfor beregningen av nettoformue. Tillegget brukes både i vurderingen av nullgrensen og i taket på 55 prosent.
Har du oppholdt deg her bare en del av året, regnes inntekten med tillegget først om til årsinntekt, ut fra hvor mange hele måneder du var her. Selve begrensningen reduseres så forholdsmessig. Personer som bor i en annen EØS-stat og har begrenset skatteplikt til Norge etter § 2-3 fjerde ledd, kan også kreve skattebegrensning. Bestemmelsen i § 2-3 fjerde ledd gjelder blant annet pensjon og uføretrygd fra folketrygden. Vilkårene er at hele eller nesten hele inntekten skattlegges i Norge og at Norge etter en avtale mellom statene kan kreve opplysninger om inntekt og formue fra bostedsstaten.
Oppjusteringer for personlige aksjonærer og deltakere teller ikke med når alminnelig inntekt brukes her. Oppjusteringen (multiplisering med 1,72) gjelder utbytte etter § 10-11, uttak fra aksjesparekonto etter § 10-21, aksjegevinst og aksjetap etter § 10-31, og utdeling og gevinst på andeler etter § 10-42 og § 10-44.
Paragrafen har flere tilstøtende regler. § 17-2 regulerer ektefeller: inntekten fastsettes for hver av dem for seg, og formue og inntekt som kan fordeles fritt, deles likt. § 17-3 gir dødsbo samme begrensning som avdøde ville hatt for dødsåret. § 17-4 åpner for at skatten beregnes etter § 17-1 for den som har så lav inntekt at den ikke gir nødvendig underhold og der det også ellers er påtakelig behov for skattenedsettelse. § 17-5 gir hjemmel til forskrift. § 17-10 gjelder nedsettelse av kildeskatt på pensjon og uføreytelser for personer bosatt i en annen EØS-stat. § 16-1 om skattefradrag for pensjonsinntekt viser til denne paragrafen.
- § 2-3Begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper
- § 10-11Skatt på utbytte fra selskap
- § 10-21Aksjesparekonto og skatt for kontohaver
- § 10-31Skatt på gevinst og fradrag for tap ved salg av aksjer
- § 10-42Tillegg i alminnelig inntekt når deltaker får utdeling fra selskapet