§ 5-6. Forhåndsvarsling før enkeltvedtak
- Den et enkeltvedtak retter seg mot, skal varsles med en passende frist til å uttale seg.
- Varselet må forklare hva saken gjelder og gi parten nok grunnlag til å ivareta interessene sine.
- Varsling kan sløyfes ved fare for gjennomføringen, ukjent adresse eller når det er åpenbart unødvendig.
- Mangler et pliktig varsel, kan parten klage og få saken behandlet på nytt av samme myndighet.
§ 5-6. Forhåndsvarsling
- varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres
- den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet eller
- den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.
Paragrafen krever at den som er mål for et enkeltvedtak (et vedtak rettet mot en bestemt person eller virksomhet), får beskjed på forhånd og en passende frist til å uttale seg. Dette kalles forhåndsvarsling. Kravet gir partene mulighet til å påvirke saken før vedtaket er truffet.
Første ledd sier også hvem som skal varsles ut over den vedtaket direkte rammer: personer og selskaper med klagerett etter § 13-2. Etter § 13-2 gjelder klageretten blant andre aksjeselskaper, som kan klage på verdsettingen av aksjene i selskapet, og boligselskaper, som kan klage på beregningen av formue og inntekt. Ved Safe Harbour-regler etter suppleringsskatteloven § 5-7 er fristen for å uttale seg seks måneder. Suppleringsskatteloven § 5-7 sier at departementet kan gi forskrift til gjennomføring av slike regler når de er godkjent av Inclusive Framework.
Andre ledd stiller krav til varselet. Det skal forklare hva saken gjelder og ellers ha det innholdet som trengs for at parten kan hevde sitt syn og ta vare på rettighetene sine. Tredje ledd lister opp når varsel kan sløyfes: hvis varsling vil sette gjennomføringen av vedtaket i fare, hvis parten ikke har kjent adresse og det vil kreve uforholdsmessig mye å finne vedkommende, eller hvis parten allerede vet at vedtak skal treffes og har hatt rimelig tid til å uttale seg. Varsling kan også sløyfes når det åpenbart er unødvendig.
Fjerde ledd sier at forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som § 9-2 tredje ledd omtaler. Der er det skattemyndighetene som beregner den øvrige skatten, mens skattepliktige og trekkpliktige beregner bestemte avgifter og skatter selv etter første og andre ledd. Den samme gruppen vedtak er unntatt fra begrunnelseskravet i § 5-7. Femte ledd gir den som er rammet av et vedtak uten pliktig varsel rett til å klage og få saken behandlet på nytt av samme myndighet. Sjette ledd gjelder varsel som er sendt uten at vedtak blir truffet: mottakeren skal da få vite hvordan saken endte.
Etter varselet følger vedtaket, og det skal begrunnes etter § 5-7 og meldes etter § 5-8. Retten til å se sakens dokumenter etter § 5-4 kan være til hjelp for parten når en uttalelse skal skrives. § 5-3, går meldinger som hovedregel til fullmektigen. Også § 14-2 om saksbehandlingsregler ved tvangsmulkt og § 14-8 om varsel viser til denne paragrafen.