§ 5-5. Hvordan frister regnes i skattesaker

Paragrafen sier når en frist begynner å løpe og hvordan den regnes ut. Hovedregelen er at fristen starter når meldingen har kommet fram til mottakeren. Det er ikke tidspunktet meldingen ble sendt som gjelder. Regelen gjelder frister etter skatteforvaltningsloven og etter forskrifter som er gitt i medhold av loven, med mindre en annen bestemmelse sier noe annet. Selve utregningen skjer etter domstolloven. Departementet kan dessuten gi forskrift om når en frist avbrytes, og hvordan fristutløpet skal oppgis.

Domstolloven inneholder de vanlige reglene for å regne ut frister. Er fristen oppgitt i dager, teller ikke dagen fristen begynner å løpe. Dagen man skal møte, eller den dagen en handling senest må være gjort, regnes derimot med. Frister i uker, måneder eller år slutter på den dagen som har samme ukedagsnavn eller samme tall som dagen da fristen begynte. Har måneden ikke en slik dag, ender fristen på siste dag i måneden. En frist kan også oppgis som en bestemt kalenderdag.

Faller siste dag på en lørdag, en helligdag eller en dag som er likestilt med helligdag, flyttes fristen til neste virkedag. Er fristen oppgitt i timer, regnes ikke helligdager med. Eksempel: En skattepliktig mottar en melding med en frist i uker. Fristen begynner å løpe når meldingen har kommet fram. Faller siste dag på en helligdag, kan hun levere på neste virkedag.

Paragrafen er viktig fordi mange andre regler i kapitlet bygger på frister. Forhåndsvarslingen etter § 5-6 gir den som vedtaket retter seg mot, en passende frist til å uttale seg. Fristen for uttalelsen begynner da normalt å løpe når varselet er kommet fram. Skattemyndighetene har dessuten plikt til å avgjøre saken uten ugrunnet opphold etter § 5-2, og etter § 5-3 kan man la seg bistå av en fullmektig. Skattemyndighetene skal også begrunne enkeltvedtak etter § 5-7 og veilede etter § 5-1.