Kan Skatteetaten fastsette inntekten ut fra hva jeg har brukt?
Ja, mangler opplysningene eller gir de ikke et forsvarlig grunnlag, kan Skatteetaten fastsette inntekten ved skjønn. Da brukes ofte en privatforbruksberegning, der forbruk og endringer i formuen sammenholdes med det du har oppgitt i inntekt. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. Du kan imøtegå beregningen med dokumentasjon på lån, salg, arv eller andre kilder til pengene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når Skatteetaten kan bruke skjønn
Hovedregelen står i skatteforvaltningsloven § 12-2. Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting, eller når de leverte meldingene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.
Det er altså ikke et fritt skjønn. Skatteetaten må kunne begrunne hvorfor tallene du har levert, ikke holder, og hvorfor beløpet de kommer til, er det mest sannsynlige.
Hva en privatforbruksberegning er
Begrepet privatforbruksberegning står ikke i loven. Det er en metode skattemyndighetene bruker for å anslå inntekt. Tanken er enkel: det du bruker penger på i løpet av et år, må ha en kilde. Skatteetaten sammenligner derfor det du har brukt, og hvordan formue og gjeld har endret seg, med den inntekten du har oppgitt. Er forbruket større enn det oppgitte inntekter og kjente kilder kan forklare, kan forskjellen være uoppgitt inntekt.
Metoden brukes typisk når det er mistanke om inntekt som ikke er oppgitt, for eksempel kontantinntekter, eller når en person har levd tydelig over evne i flere år. Resultatet er et anslag. Loven fastsetter ingen formel for hvordan den skal beregnes.
Slik får Skatteetaten opplysningene
Skatteetaten har tilgang til mye informasjon uten at du må gi den. Banker, forsikringsselskaper og andre som forvalter penger rapporterer om kontoer, lån og saldo (§ 7-3). I tillegg kan skattemyndighetene kreve opplysninger fra tredjeparter som kan ha betydning for din skatteplikt (§ 10-2), og fra offentlige myndigheter (§ 10-5).
Du har selv plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger (§ 8-1). Spør Skatteetaten om forhold i økonomien din, skal du svare riktig. Gir du uriktige svar, kan det føre til tilleggsskatt etter § 14-3.
Slik går saken videre
Før Skatteetaten endrer skatten, skal du få et forhåndsvarsel med en passende frist til å uttale deg (§ 5-6). Her får du se hvordan beregningen er gjort og hvilke tall den bygger på. Vedtaket skal begrunnes, og begrunnelsen skal vise til reglene og de faktiske forholdene vedtaket bygger på.
Er du uenig, kan du klage. Klagefristen er seks uker fra vedtaket (§ 13-4). Fristene for å ta opp en sak til endring er vanligvis fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, og ti år ved skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse etter straffeloven §§ 378–380 (§ 12-6).
Ola og bilen
Ola Haugen leverte skattemelding med lønn på 480 000 kroner. Etter skatt satt han igjen med omtrent 360 000 kroner. Samme år kjøpte han en bruktbil til 250 000 kroner, og bankopplysningene viste at innskuddet hans var uendret.
Skatteetaten lagde en privatforbruksberegning. Anslått forbruk til bolig, mat og vanlige utgifter var om lag 360 000 kroner, og bilen kom i tillegg. Forbruket på 610 000 kroner var 250 000 kroner høyere enn inntekten etter skatt. Skatteetaten sendte forhåndsvarsel om at Ola kunne ha uoppgitt inntekt på 250 000 kroner.
Ola svarte med et lånebevis. Han hadde tatt opp et banklån på 250 000 kroner i en annen bank for å betale bilen. Lånet var ikke med i beregningen. Et lån er ikke inntekt, så forskjellen på 250 000 kroner var forklart. Skatteetaten la beregningen til side.
Hadde Ola ikke kunnet forklare pengene, kunne Skatteetaten ha fastsatt 250 000 kroner som ekstra inntekt ved skjønn. Hvis alminnelig inntekt skattlegges med 22 prosent, ville det gitt 55 000 kroner i skatt, og i tillegg kunne det blitt tilleggsskatt.
Hva du kan gjøre for å imøtegå beregningen
Du må vise hva pengene kommer fra. Ting som kan forklare forbruket er blant annet lån, salg av eiendeler, formue du hadde fra tidligere år, arv og gaver, og penger andre har betalt for deg. Samle kontoutskrifter, låneavtaler, salgskontrakter og dokumenter som viser tidspunkt og beløp.
Er beregningen urimelig av andre grunner, for eksempel fordi den setter forbruket for høyt, kan du legge fram dine egne tall. Skjønnet skal være det som framstår som riktig, og da må dine opplysninger tas med i vurderingen.
Se mer om hva Skatteetaten kan sjekke i spørsmålet om kontroll av skattemeldingen.
Kort oppsummert
- Privatforbruksberegning skjønn: Skatteetaten kan fastsette inntekten ved skjønn når meldingene ikke gir et forsvarlig grunnlag (§ 12-2).
- Skjønnet skal være det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.
- Privatforbruksberegning er en metode, ikke et begrep i loven. Den sammenligner forbruk og formue med oppgitt inntekt.
- Du skal få forhåndsvarsel og kan uttale deg og klage.
- Dokumentasjon på lån, salg og arv kan forklare forbruket og gjøre at beregningen faller bort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.