§ 5-7. Krav om begrunnelse av skattevedtak
- Enkeltvedtak skal begrunnes, unntatt vedtak som § 9-2 tredje ledd omtaler.
- Begrunnelsen tilpasses vedtakets art og viktighet og viser til regler og faktum.
- Det holder å vise til tidligere framstilling eller til forhåndsvarselet i visse tilfeller.
- Begrunnelse kan utelates når den ville røpe det parten ikke har krav på å se.
§ 5-7. Begrunnelse
Paragrafen krever at enkeltvedtak (vedtak rettet mot en bestemt person eller virksomhet) skal ha en begrunnelse. Begrunnelsen forteller mottakeren hvorfor skattemyndighetene har kommet til resultatet. Unntaket er vedtak som § 9-2 tredje ledd omtaler. Det leddet sier at skattemyndighetene selv beregner øvrig skatt, altså den skatten som verken skattepliktige eller trekkpliktige regner ut.
Andre ledd lar begrunnelsen variere med vedtaket: jo viktigere vedtaket er, desto grundigere må den være. Begrunnelsen skal som hovedregel peke på reglene og faktum som ligger til grunn, med mindre det er unødvendig. Det finnes to lettelser. Har den skattepliktige eller en tredjepart selv beskrevet faktum, eller finnes det i et dokument vedkommende har fått, holder det å vise til den tidligere framstillingen. Er vedtaket i samsvar med forhåndsvarselet og ingen har protestert, holder en henvisning til varselet.
Tredje ledd lar skattemyndighetene hoppe over begrunnelsen i den grad en begrunnelse ville avsløre noe parten ikke har krav på å få se etter § 5-4 femte ledd. Den regelen verner andres forretningshemmeligheter, for eksempel tekniske innretninger og produksjonsmetoder, når andre kan ha nytte av dem i egen næringsvirksomhet.
Eksempel: Skattemyndighetene treffer et enkeltvedtak etter at de har sendt forhåndsvarsel, og den skattepliktige har ikke hatt innvendinger. Begrunnelsen kan da vise til varselet i stedet for å gjenta alt hvis vedtaket er i samsvar med det.
Begrunnelsen er ett av flere krav til saksbehandlingen som gjelder enkeltvedtak. Før vedtaket kommer forhåndsvarsel etter § 5-6, og etter vedtaket skal det meldes fra etter § 5-8. Skjer det feil i saksbehandlingen, er vedtaket likevel gyldig når feilen trolig ikke påvirket innholdet, jf. § 5-10. Den som får vedtaket endret, kan ha krav på dekning av kostnader etter § 5-9.