Hva betyr det at Skatteetaten har fastsatt skatten ved skjønn?
At Skatteetaten har fastsatt skatten din ved skjønn, betyr at den selv har anslått inntekten og formuen din, fordi den ikke har et forsvarlig grunnlag å bygge på. Det skjer typisk når du ikke har levert skattemelding, eller når det du leverte, ikke kan legges til grunn. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. Du kan klage, og du kan få det rettet ved å levere riktige opplysninger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva skjønnsfastsetting av skatt betyr
Til vanlig fastsetter du selv grunnlaget for skatten din ved å levere skattemeldingen. Det følger av skatteforvaltningsloven § 9-1. Skatteetaten kontrollerer og beregner deretter skatten.
Men Skatteetaten kan gå inn og fastsette det faktiske grunnlaget ved skjønn (§ 12-2 første ledd). Det kan den gjøre i to situasjoner. Den første er når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9, for eksempel fordi du ikke har levert skattemelding. Den andre er når meldingene du har levert, ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
Skjønn er ikke bare for dem som ikke har levert. Har du levert en melding med så store mangler eller så lite troverdige tall at Skatteetaten ikke kan bygge på den, kan den også sette skjønn. Det er vilkåret om «forsvarlig grunnlag» som avgjør.
Ordet skjønn betyr at Skatteetaten ikke har tall fra deg å støtte seg på, og må anslå dem. Den bruker det som finnes: opplysninger fra arbeidsgivere, banker og andre som rapporterer om deg, tidligere år og andre kilder.
Slik settes skjønnet
Loven stiller ett krav til hvordan skjønnet skal settes. Det skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken (§ 12-2 annet ledd). Skatteetaten skal alltså ikke straffe deg med et tilfeldig høyt tall. Samtidig får den ikke noe annet å gå på enn det som ligger i saken, og når du ikke har levert noe, blir skjønnet ofte mer ufordelaktig enn et riktig oppgjør ville blitt.
Skjønn er et enkeltvedtak, og da gjelder reglene om saksbehandling. Du skal normalt varsles på forhånd med en passende frist til å uttale deg (§ 5-6). Vedtaket skal begrunnes (§ 5-7), og det skal opplyse om klageadgang og klagefrist (§ 5-8). Hovedregelen er altså at du får en sjanse til å si fra før skjønnet settes. Forhåndsvarsel kan i enkelte tilfeller unnlates, for eksempel når du ikke har kjent adresse eller allerede har hatt rimelig tid til å uttale deg. Er vedtaket truffet uten pliktig varsel, kan du ved klage bringe det inn for samme myndighet til ny behandling (§ 5-6 femte ledd).
Les mer om hva som skjer hvis du ikke leverer skattemeldingen. Tilleggsskatt og andre sanksjoner er egne vedtak med egne regler.
Hva du kan gjøre hvis du er uenig i skjønnet
Er du uenig, har du først og fremst klagen. Klagefristen er seks uker fra du fikk meldingen om vedtaket (§ 13-4). I klagen kan du legge ved riktige opplysninger, det vil si skattemeldingen du skulle levert og dokumentasjon på postene. Klageinstansen kan prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter (§ 13-7).
Har du ikke levert skattemelding og vil rette opp, er det slik at endringsmelding etter § 9-4 ikke gjelder grunnlag som Skatteetaten selv har fastsatt. Veien videre er derfor klage eller en henvendelse om at fastsettingen tas opp til endring. Hvordan det gjøres, er beskrevet i artikkelen om å få omgjort en skjønnsfastsetting.
Noen hovedpunkter å huske:
- Klagen utsetter ikke betalingen. Skatt skal betales ved forfall selv om fastsettingen er påklaget (skattebetalingsloven § 10-1).
- Du kan la en fullmektig klage for deg (§ 5-3).
- Du har rett til å se saksdokumentene (§ 5-4).
Skjønn og tilleggsskatt er to ulike ting
Skjønnsfastsetting handler om å fastsette grunnlaget. Tilleggsskatt er en sanksjon som kan ilegges når noen gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, og dette kan føre til skattemessige fordeler (§ 14-3). Det ilegges ikke når forholdet er unnskyldelig. Tilleggsskatten er som hovedregel 20 prosent av den skattemessige fordelen (§ 14-5), og den fastsettes ikke hvis den blir under 1 000 kroner for det enkelte forholdet (§ 14-4).
Det kan altså skje både at skatten fastsettes ved skjønn og at det i tillegg ilegges tilleggsskatt, men det ene følger ikke automatisk av det andre. Tilleggsskatten krever at vilkårene i § 14-3 er oppfylt. Se også hva tilleggsskatt er.
Erik fikk skjønn fordi han ikke leverte
Erik Aas jobbet i Norge og i Sverige i 2023 og leverte ikke skattemeldingen innen fristen. Skatteetaten sendte et varsel om at den ville fastsette grunnlaget ved skjønn, med en frist for å uttale seg. Erik leste ikke varselet. Skatteetaten satte skjønnet til en inntekt på 540 000 kroner, basert på det arbeidsgiverne hadde rapportert og tidligere år.
I virkeligheten hadde han 480 000 kroner i skattepliktig inntekt, siden skjønnet ikke hadde tatt hensyn til fradrag for reise. Han fikk melding om vedtaket i november og sendte en klage i desember, innen seks uker. Han la ved skattemelding for 2023 og dokumentasjon på lønnen og reisene. Med tallene på bordet kunne klageinstansen ta stilling til hver post, og skjønnet kunne erstattes av de riktige opplysningene.
Kort oppsummert
- Skjønnsfastsetting betyr at Skatteetaten anslår grunnlaget for skatten din fordi det mangler eller ikke er forsvarlig.
- Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.
- Du skal varsles før vedtaket og få uttale deg.
- Er du uenig i at skatten din er fastsatt ved skjønn, kan du klage innen seks uker og legge ved riktige opplysninger.
- Tilleggsskatt er en egen sanksjon som ikke kommer automatisk med skjønnsfastsetting.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.