§ 5-3. Fullmektig overfor skattemyndighetene

Paragrafen sier at den som har med skattemyndighetene å gjøre, kan la en fullmektig (en person som handler på vegne av en annen) hjelpe eller representere seg. Retten gjelder hele saken fra start til slutt. Videre regulerer den fullmakt, hvor skattemyndighetene skal sende post, og hva som gjelder for masseutsendelser.

Første ledd gir en rett, ikke en plikt: partene kan velge å bruke fullmektig, men må ikke. Retten gjelder alle som har noe å kreve av skattemyndighetene eller noe å svare for overfor dem, og ikke bare den som selv skal betale skatt.

Andre ledd lar skattemyndighetene kreve at fullmektigen viser fram fullmakten. Det gir en måte å kontrollere at den som opptrer, faktisk har fått i oppdrag å gjøre det.

Tredje ledd styrer postgangen. Hovedregelen er at meldinger og henvendelser sendes til fullmektigen når saken klart faller innenfor fullmakten. Hvis hensynet til den som ga fullmakten tilsier det, kan skattemyndighetene i stedet skrive direkte til vedkommende. Fullmektigen skal da få vite om henvendelsen hvis den kan få betydning.

Fjerde ledd gjør et unntak fra tredje ledd for masseutsendelser. Skattemeldinger og meldinger om skatteoppgjør er eksempler, og slike kan sendes direkte til den skattepliktige selv om vedkommende har fullmektig.

Eksempel: En skattepliktig har gitt en fullmektig fullmakt til å ordne en bestemt sak. Skattemyndighetene skriver da til fullmektigen om den saken. Skal de derimot sende ut et standardbrev til alle skattepliktige, kan det gå direkte til den skattepliktige, også om fullmektigen finnes.

Fullmektigen kan følge saken på alle trinn, også ved veiledning etter § 5-1, ved forhåndsvarsel etter § 5-6 og når vedtak meldes etter § 5-8. Partsinnsynet etter § 5-4 gir rett til å se dokumentene i egen sak, og fullmektigen kan hjelpe til med det.