§ 2-13. Styret i selskapet og ansattes styrerepresentanter

Selskapsloven·LOV-1985-06-21-83
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-13

(1) Det kan avtales at selskapet skal ha et styre. Dette må da overlates den alminnelige forvaltningen av selskapet. Styrets medlemmer, og i tilfelle varamedlemmer, velges av selskapsmøtet. Bare myndige personer kan være styremedlemmer.
(2) I selskap som har styre, og hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet i henhold til § 2-9 første ledd, kan to tredeler av de ansatte kreve at disse seg imellom velger ett styremedlem og en observatør og varamedlemmer. Bestemmelsen i § 2-10 første og annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) I selskap som har styre, og hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet i henhold til § 2-9 annet ledd, kan et flertall av de ansatte kreve at disse seg imellom velger inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer. Bestemmelsen i § 2-10 gjelder tilsvarende.
(4) I selskap som har styre og som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen som følger av § 2-13 tredje ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer. Bestemmelsen i § 2-10 gjelder tilsvarende.
(5) Styret skal særlig påse at formueforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
(6) Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Aksjeloven § 7-5 a gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Selskapsloven § 2-13
Hva betyr dette?

Paragrafen handler om styret i et selskap. Første ledd sier at selskapet kan avtale å ha et styre, men at det ikke er noe krav. Velger deltakerne å ha et, får styret den vanlige forvaltningen av selskapet. Selskapsmøtet velger medlemmene og eventuelle varamedlemmer, og bare myndige personer kan være med. Femte ledd gir styret en spesiell oppgave: sørge for at formuen forvaltes på en trygg måte. Sjette ledd krever at styret hvert år møter revisor uten daglig leder og resten av den daglige ledelsen til stede.

Sjette ledd viser til aksjeloven § 7-5a. Der står det at formålet med møtet er at styret og revisor drøfter sentrale regnskapsforhold og andre saker revisor mener styret bør kjenne til, blant annet svakheter i den daglige ledelsens vurderinger. Møtet kan være fysisk eller elektronisk, og revisor deltar på samme måte som styremedlemmene. Aksjelovens regel er formulert for mellomstore og store foretak etter regnskapsloven. Henvisningen i selskapsloven sier bare at regelen gjelder tilsvarende.

Andre til fjerde ledd gir de ansatte plass i styret. Kan de ansatte velge medlemmer til selskapsmøtet etter § 2-9 første ledd, og har selskapet styre, kan de kreve å få velge ett styremedlem og en observatør, med varamedlemmer. Kravet må komme fra to tredeler av de ansatte. Der § 2-9 annet ledd gjelder, er det nok at et flertall krever det, og da kan de ansatte velge inntil en tredel av styret, men minst to. Har selskapet i snitt over 200 ansatte de siste tre regnskapsårene, skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem i tillegg. I stedet kan selskapet og fagforeninger som dekker tilstrekkelig mange ansatte, avtale at de ansatte velger to observatører. Reglene i § 2-10 om forskrift og unntak gjelder tilsvarende.

Nabobestemmelsene bygger ut styrereglene. § 2-13a og § 2-13b stiller krav til kjønnsfordelingen i styret, også for medlemmer valgt av og blant de ansatte. § 2-14 sier at styremedlemmer som utgangspunkt sitter i to år, og § 2-15 at styret skal ha en leder. Paragrafen brukes også av andre deler av loven: § 3-10 (Styre) og § 3-17 (Lån) viser tilbake hit, og det samme gjør § 2-38.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i selskapsloven →
Gratis vurdering av din sak