§ 3-10. Styre i kommandittselskap

Selskapsloven·LOV-1985-06-21-83

Kort oppsummert

Kommandittselskap kan ha styre, men daglig ledelse hører alltid til komplementaren.
Har de ansatte rett til plass i selskapsmøtet, må selskapet ha styre.
Komplementaren er alltid styremedlem, og de ansatte kan velge egne representanter.
Forslag som endrer status quo krever komplementarens tilslutning, hvis ikke annet er avtalt.

Lovteksten ordrett

§ 3-10. Styre

(1) Det kan avtales at selskapet skal ha et styre med myndighet til å forestå forvaltningen av selskapet, men likevel slik at den daglige ledelse alltid hører inn under komplementaren.

(2) Når selskapet har styre, kan det avtales at dette skal ha den alminnelige beslutningsmyndigheten i selskapet. § 3-9 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(3) Har de ansatte rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet, skal det opprettes et styre med myndighet som nevnt i første ledd.

(4) Komplementaren er alltid medlem av styret. Er komplementaren en juridisk person, skal han oppnevne en enkeltperson til på hans vegne å utføre styrevervet. Det kan avtales at komplementaren skal ha rett til å oppnevne så mange styremedlemmer at han sammen med disse utgjør styrets flertall.

(5) Har de ansatte rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet i henhold til § 2-9 (1), kan to tredeler av de ansatte kreve at disse seg imellom velger ett av styrets medlemmer og en observatør og varamedlemmer. For øvrig velges styret av selskapsmøtet, som også velger styrets formann.

(6) Har de ansatte rett til å velge medlemmer til selskapsmøtet etter § 2-9 annet ledd, har de også rett til seg imellom å velge inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer. For øvrig velges styret av selskapsmøtet, som også velger styrets formann.

(7) I selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 200 ansatte, skal de ansatte seg imellom velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av § 2-13 tredje ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer. For øvrig velges styret av selskapsmøtet, som også velger styrets formann.

(8) Når ikke annet er avtalt kan forslag som kan endre den rådende tilstand i selskapet ikke anses vedtatt av styret uten tilslutning fra komplementaren.

Kilde: Lovdata — Selskapsloven § 3-10

Hva betyr dette?

Et kommandittselskap kan avtale å ha styre. Styret kan få myndighet til å forvalte selskapet, men den daglige ledelsen blir alltid hos komplementaren. Har de ansatte krav på egne valgte medlemmer i selskapsmøtet, er styre ikke lenger valgfritt: da må selskapet opprette et styre med slik forvaltningsmyndighet. Retten for de ansatte følger av § 2-9 og begynner ved mer enn 30 ansatte.

Det kan også avtales at styret får den alminnelige beslutningsmyndigheten, altså at styret i stedet for selskapsmøtet avgjør sakene som ikke er forbeholdt møtet. Noen saker kan likevel ikke flyttes. Loven viser til regelen om komplementarens myndighet, der visse saker nevnt i § 3-6 annet ledd alltid må avgjøres av selskapsmøtet. Slik avtale er dermed en unntaksregel: hovedregelen er at deltakerne utøver den øverste myndigheten gjennom selskapsmøtet.

Komplementaren er alltid medlem av styret. Er komplementaren en juridisk person (altså ikke et menneske), må den utpeke en enkeltperson som sitter i styret på vegne av den. Avtalen kan gi komplementaren rett til å utpeke så mange medlemmer at komplementaren får flertall. Ellers velger selskapsmøtet styret og styrelederen. De ansatte har egne rettigheter: der ansatte kan velge medlemmer til selskapsmøtet, kan to tredeler av dem kreve å velge ett styremedlem og en observatør. Ved rett etter § 2-9 annet ledd kan de velge inntil en tredel av styret, men minst to. Med over 200 ansatte skal de velge ett styremedlem i tillegg, og en avtale med fagforeninger kan bytte det ut med to observatører.

Styrets vedtak har en egen sperre til fordel for komplementaren. Forslag som kan forandre selskapets status quo (dagens situasjon), regnes ikke som vedtatt uten at komplementaren støtter dem, hvis ikke annet er avtalt. Eksempel: et flertall i styret går inn for en endring, men komplementaren stemmer imot. Da er forslaget ikke vedtatt, med mindre selskapsavtalen har en annen ordning.

Styret henger sammen med flere naboregler. Komplementaren eller styret kaller inn selskapsmøtet. Komplementaren eller styret kan ansette daglig leder. Er styret registrert i Foretaksregisteret, representerer komplementaren selskapet utad i saker innenfor hans myndighet etter første ledd i denne paragrafen. Komplementar, styre og daglig leder skal alle sørge for at regnskapsplikten oppfylles.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i selskapsloven →