§ 2-9. Ansattes representanter i selskapsmøtet
- Ansatte i selskaper med over 30 ansatte kan få velge medlemmer til selskapsmøtet.
- Trinnene går ved 30, 50 og 200 ansatte, regnet som snitt over tre år.
- Over 200 ansatte skal de ansatte velge inntil en tredel av medlemmene.
- Selskaper med få deltakere kan utpeke andre medlemmer, også stille deltakere.
§ 2-9
Paragrafen gir de ansatte plass i selskapsmøtet når selskapet er stort nok. Hvor mange plasser de får, og om de må be om det selv, avhenger av hvor mange som er ansatt. Antallet regnes som et snitt over de tre siste regnskapsårene. Trappetrinnene ligger ved 30, 50 og 200 ansatte.
På det laveste trinnet, over 30 ansatte, må to tredeler av de ansatte kreve det. Da velger de to medlemmer med varamedlemmer. Over 50 ansatte er det nok at et flertall krever det, og de kan da velge inntil en tredel av medlemmene, men minst to. Over 200 ansatte trengs det ikke noe krav. Da skal de ansatte velge inntil en tredel. Har selskapet styre, er minstetallet fire. Har det ikke styre, er minstetallet seks.
Fjerde ledd gjelder selskaper med få deltakere. Har et selskap på de to laveste trinnene færre enn fire deltakere som kan sitte i møtet, kan disse utpeke andre personer til møtet, også stille deltakere. De utpekte og deltakerne skal til sammen utgjøre minst to tredeler av medlemmene. For de største selskapene, altså de med over 200 ansatte, gjelder samme løsning ved under tolv deltakere. Selskapsavtalen kan legge retten til å utpeke til én eller flere navngitte deltakere.
Paragrafen må leses sammen med § 2-8. Der er selskapsmøtet øverste myndighet, og alle deltakerne er medlemmer hvis ikke annet er avtalt, mens stille deltakere ikke er det. De ansatte velger altså en del av medlemmene i dette øverste organet. Kongen kan gi forskrift om blant annet tjenestetid, valgmåte og tvister. Flere paragrafer viser hit, blant annet § 3-10 om styre, § 3-17 om lån og § 2-13a og § 2-13b om kjønnssammensetning i styret.