§ 2-13a. Kjønnsbalanse i styret

Paragrafen setter krav til kjønnsbalanse i styret, men bare for enkelte selskaper. Alle deltakerne må være juridiske personer (for eksempel selskaper og andre organisasjoner, ikke privatpersoner). I tillegg må selskapet på balansedagen (siste dag i regnskapsåret) ha driftsinntekter og finansinntekter som til sammen er over 50 millioner kroner, eller ha flere enn 30 ansatte. Antall ansatte regnes som i § 2-9, sammen med § 2-10 første ledd. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke inntekter som teller som drifts- og finansinntekter.

Kravene gjelder antall medlemmer av samme kjønn. Med tre eller fire medlemmer kan høyst to være av samme kjønn. Skalaen stiger med styrets størrelse, og fra ni medlemmer er grensen 60 prosent. Kravene gjelder også for varamedlemmer. Et styre med færre enn tre medlemmer er ikke omfattet.

Når selskapet får plikt til å oppfylle kravene, har det litt tid på seg. Styret skal være i orden senest én måned etter det første selskapsmøtet som følger. Styremedlemmer som de ansatte velger etter § 2-13 annet til fjerde ledd, har egne regler i § 2-13b. Der er hovedregelen at ikke alle de ansattes egne medlemmer kan ha samme kjønn når tre eller flere velges, med unntak hvis mer enn 80 prosent av de ansatte har samme kjønn. For selskaper med over 200 ansatte gjelder skalaen i denne paragrafen også for styremedlemmet som velges etter § 2-13 fjerde ledd.

Selskapsmøtet velger styremedlemmene etter § 2-13, så valget der må ta hensyn til kravene. Nabobestemmelsene gjelder resten av styrearbeidet: § 2-14 om tjenestetid på to år som utgangspunkt, § 2-15 om at styret som utgangspunkt velger sin egen leder, og § 2-16 om når styret er vedtaksført. Reglene om innkalling og stemmegivning i selskapsmøtet, som velger styret, står i § 2-11 og § 2-12.