§ 12-3. Detaljregulering: privat rett til å fremme forslag

Detaljregulering er den detaljerte reguleringsplanen for et avgrenset område. Den brukes for å følge opp arealdelen i kommuneplanen, og eventuelt krav som er satt i en vedtatt områderegulering. Den kan også brukes til å fylle ut eller endre en reguleringsplan som allerede er vedtatt. Reguleringsplan er ellers et kart med bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer, jf. § 12-1.

Paragrafen gir private en viktig rettighet. Både private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter kan legge fram forslag til detaljregulering, også utfyllende regulering, for et konkret byggeprosjekt eller en endring i arealbruken. De har krav på at kommunen behandler forslaget og tar standpunkt til spørsmålet som er tatt opp.

Private forslag må holde seg innenfor hovedtrekkene og rammene i arealdelen og i eksisterende områdereguleringer. Detaljregulering brukes altså innenfor rammene som overordnede planer har satt. Planen skal dessuten utarbeides av fagkyndige, altså personer med relevant faglig kompetanse.

Eksempel: En tiltakshaver vil bygge om et område, og arealdelen gir rammene for bruken. Tiltakshaveren kan da fremme forslag til detaljregulering, og planen må utarbeides av fagkyndige. Kommunen skal behandle forslaget og ta standpunkt til det.

Paragrafen har flere naboer. § 12-2 om områderegulering brukes der arealdelen krever slik plan eller kommunen trenger mer detaljerte avklaringer, og en detaljregulering kan følge opp kravene den setter. § 12-4 sier at reguleringsplan gjelder fra kommunestyrets vedtak og er bindende for nye tiltak. § 12-5 regulerer arealformål, som kan deles i underformål og kombineres med hensynssoner, og § 12-6 sier at hensyn fra arealdelens hensynssoner skal legges til grunn i reguleringsplan. § 12-7 gir en oversikt over hva reguleringsplanen kan gi bestemmelser om, for eksempel grad av utnytting og parkering. Fra andre paragrafer viser § 3-2 (ansvar og bistand i planleggingen), § 12-1, § 12-2, § 12a-1 og § 12a-13 hit.